Sør-Afrika i vinden
Oslo: På verdensbasis reiste i fjor 44 millioner mennesker til Afrika, hele åtte prosent flere enn året før, viser tall fra UNWTOs World Tourism Barometer. Afrika er den verdensdelen som har hatt størst turistvekst de siste tre årene.
Fremdeles er det landene nord i Afrika - Egypt, Tunisia og Marokko - som trekker flest nordmenn, men sør for Sahara er Sør-Afrika den mest besøkte destinasjonen, ved siden av Mauritius-øyene. I UNWTO-artikkelen ”Supporting Tourism Recovery in Africa” forteller generalsekretær Francesco Fragialli at økningen i turisme er svært viktig for land i den sørlige delen av Afrika.
Nyati Safari and Sea er en dansk aktør i Sør-Afrika som ha spesialisert seg på å skreddersy opphold og opplevelser til skandinaviske gjester. Luksuslodgen, som ligger like utenfor Kruger nasjonalpark, har i 10 år hovedsakelig henvendt seg mot det danske markedet, men i disse dager åpner operatøren for norske reiselystende. – Sør-Afrika er egentlig en perfekt destinasjon for aktivitetsglade folk fra Skandinavia. Det mange ikke vet, er at man i tillegg til å dra på safari også kan gå i fjellene, spille golf side om side med sjiraffer og få en rik kulinarisk opplevelse fra landets vin og mat. I tillegg virker den varme afrikanske kulturen trollbindende på oss i Nord-Europa, sier Kitt Henriksen, daglig leder i Nyati.
Hun forteller at mange europeere fremdeles har et bilde av den sørlige delen av Afrika som ” den tredje verden”, dit man først og fremst bør reise for å bedrive hjelpearbeid og ikke feriering. – Turismen er svært viktig for landet så lenge den drives etisk forsvarlig, den gir grunnlag for mange arbeidsplasser for sørafrikanerne. Derfor er det viktig at folk kommer også for opplevelser og hygge, sier Henriksen. Hun forteller at Nyati i dag har nærmere 80 ansatte som jobber etter et såkalt ”3:1-skjema”, der de ansatte jobber tre uker på og én av. I tillegg gir lodgen økonomisk støtte til den lokale skolen og barnehagen.
(Pressenytt)
Spekemat om sommeren
Oslo: Opprinnelig var speking av kjøtt en teknikk som ble benyttet for å beholde holdbarheten før kjøleskapets tid. Og den egenskapen besitter spekematen fremdeles. – En av grunnene til at vi spiser så mye spekemat om sommeren er fordi det er mat som egner seg godt ute i varmere temperatur og ikke er avhengig av kjøling. Det er lett å bruke spekemat enten i på piknik i parken, på hytta, eller som sommer middag ute. Da trenger man ikke å tenke på at det må ryddes raskt bort, men man kan gjerne småspise utover kvelden så lenge man orker, sier Bru. Som legger til at frukt og grønnsaker, som også er lett å ta med seg utendørs, også egner seg godt som tilbehør til spekeskinke. Hun forteller at noe av spekematens popularitet også skyldes at det er ”mat uten matlaging”. – Spekemat krever lite arbeid og dermed færre timer innendørs – når solen skinner utendørs. Samtidig er den ikke vanskelig å gjøre både spennende og smakfull ved å være kreativ med tilbehøret, sier Bru.
Noen skinkeråd:
Skinke og annen spekemat bør holde romtemperatur ved servering.
Skjær så tynne skiver du klarer med en lang kniv.
Ikke pakk hel skinke i plast og legg den i kjøleskapet. Da kan den fort mugne. Bruk heller matpapir eller aluminiumsfolie, eller bruk skinkepose. Oppbevar skinka luftig. Den kan holde seg i flere måneder ved riktig oppbevaring, og den vil modne etter hvert.
Kilde: Opplysningskontoret for kjøtt
(Pressenytt)
Økt skattelette på inntekt
Oslo: Etter et nytt forslag fra regjeringen heves nå grensen for inntektsskatt for ektepar som er minstepensjonister. Dette kommer i kjølvannet av årets trygdeoppgjør, som ga et etterlengtet løft for landets minstepensjonister. – Det at regjeringen nå går inn og hever grensen for inntektskatt, gjør at de minstepensjonistene som har fått ekstra å rutte med etter årets oppgjør, slipper å oppleve at tillegget spises opp av skatt. Dette er en viktig og våken endring i skattereglene fra regjeringens side, sier Harry Jørgensen, som er leder i Norsk Pensjonistforbunds (NPF). Forbundet, som selv sitter ved forhandlingsbordet med regjeringen om trygdeoppgjøret, er svært fornøyd med at de har klart å bedre forholdene for landets mange minstepensjonister. Om skattletten ikke hadde fulgt pensjonsøkningen, hadde dette i særlig grad rammet ektepar som lever på to minstepensjoner. På nåværende tidspunkt er gjeldende innslagspunkt for å betale inntektskatt på om lag 231 800 kroner, men med økningen i pensjon etter årets trygdeoppgjør, ville to minstepensjonsinntekter har oversteget dette. Men Jørgensen i NPF understreker at også pensjonister med tilleggspensjoner vil nyte godt av det nye skattelettet. – Denne endringen gjelder jo i størst grad ektepar, fordi en enslig minstepensjonist ikke er i nærheten av å nærme seg denne grensen alene. Men det er viktig å merke seg at dette også vil bedre økonomien til pensjonistektepar som mottar tilleggspensjoner, fordi grensen for når man må betale skatt blir høyere enn før, sier Jørgensen.
(Pressenytt)
Stor økning i inkassosaker
Oslo: Den nye Lindorff-analysen til Lindorff Decision viser at både antall inkassosaker og antall personer med inkasso skyter til himmels i løpet av årets første halvår. Nesten 160 000 nordmenn har nå inkassosaker mot seg, en økning på 17,2 prosent på bare ett år. – Vi ser en trend der stadig flere husholdninger får problemer med å betjene gjelden sin. Dette tyder på at en del har vært altfor uforsiktige med privatøkonomien sin, sier administrerende direktør Heidi Skaaret i Lindorff. Ved utgangen av første halvår i år hadde Lindorff registrert over 270 000 inkassosaker, 23,6 prosent flere enn på samme tid i fjor, til en totalverdi på i underkant av 2 milliarder kroner. Menn står for nesten 1,5 milliarder kroner av den samlede inkassogjelden til norske privatpersoner. Det registreres også en kraftig inkassoøkning mot personer med en årslønn på over 700 000 kroner. – Her må det sies at tallene i utgangspunktet var lave, men økningen antyder kanskje at også personer i høyinntektsgrupper har levd over evne de siste årene, mener Skaaret. Hun har følgende råd til personer som sliter med inkassogjeld: – La ikke regninger og betalingsvarsler bli liggende i en skuff - de forsvinner ikke av den grunn. Ta kontakt med kreditorene dine og forsøk å bli enig om en nedbetalingsplan. I de aller fleste tilfeller klarer man å bli enige om en løsning som begge parter kan leve med. Å ta opp forbrukslån for å betjene annen forfalt gjeld er ingen god løsning, understreker hun. På landbasis kommer den største inkassoøkningen blant personer fra Sogn og Fjordane, etterfulgt av vestegder, tromsværinger og oslofolk. Ingen av landets fylker har inkassonedgang, ifølge Lindorff-analysen, men økningen er minst blant innbyggerne i Hedmark, Østfold og Rogaland.
(Pressenytt)
Disse notisene er skrevet av