– Norsk oppdrett står ved et veiskille

Over 350 millioner oppdrettslaks lever i merder langs norskekysten. Hittil i år har om lag 180 000 laks rømt, ifølge Fiskeridirektoratet.

Erik Sterud, fagsjef i Norske Fiskeelver, frykter at økt oppdrettsaktivitet vil bety flere rømminger. Han vil bruke sin tilmålte tid under Cermaqs årlige bærekraftseminar, som i år arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 21. mai, til å oppfordre bransjen til å drive ansvarlig – sammen.

– Økt oppdrettsaktivitet kan ikke medføre mer rømming. Så enkelt, og vanskelig, er det! Nivået i dag er allerede uakseptabelt høyt. Oppdrettsindustrien står ved et veiskille der teknologien som har tatt dem dit de er i dag, ikke er egnet til å ta dem videre. Både luse-, rømmings- og forurensingsproblematikk krever at produksjonen må skje på en annen og bedre måte. Da er det viktig at aktørene i næringen står last og brast med hverandre i bærekraftsspørsmål i fremtiden, sier Sterud.

Først ute med DNA-sporing

Som de første norske oppdrettselskaper starter Cermaq sammen med Nordlaks og Nova Sea nå med DNA-sporing av laks. Det er DNA fra foreldrefisken som registreres, og som brukes til å identifisere avkommet. – Den første DNA-sporbare fisken settes ut til neste år. Fra 2017 kan all fisk i våre anlegg være sporbar, sier Jon Hindar, konsernsjef i Cermaq.

DNA-sporing har lenge vært brukt i farskapstester og til etterforskning av biologiske spor i kriminalsaker. Tilsvarende teknologi er nå klar til bruk for laks. Hindar forteller at metoden vil gjøre det mulig å holde oppdrettere ansvarlig for fisk som har rømt fra deres anlegg.

– Ved en rømmingsepisode vil mistenkelig fisk kunne sjekkes opp mot foreldredatabasen. Det har vært rømmingssaker de siste årene der etterforskerne ikke har klart å bevise hvor fisken har rømt fra, selv om mistanken har vært sterk og konkret. Med DNA-sporing får vi plassert ansvaret der det hører hjemme, understreker Hindar. Han legger til at Cermaq ikke har hatt rømming fra sin oppdrettsvirksomhet i Norge siden 2009, da de mistet 300 fisk.

– Vi håper flere oppdrettsselskaper vil ta denne ordningen i bruk, oppfordrer Jon Hindar.

Vil klippe fettfinnen

Erik Sterud synes det er bra at det endelig tas i bruk en metode som gjør det mulig å spore rømt laks tilbake til ansvarlig oppdretter, men ønsker i tillegg at oppdretterne skal klippe fettfinnen av alle laksene sine.

– Hvilken laks skal man sende til sporingsanalyse dersom man ikke ser forskjell på en rømling og en villaks? Vi vil at alle oppdrettere skal klippe fettfinnen av all laksen sin. Metoden er enkel, billig og velutprøvd i kultiveringsprosjekter verden over, påpeker Sterud.

I 2011 annonserte Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) at de ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv, og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Dette er ennå ikke kommet på plass.

(Pressenytt)

For påmelding til bærekraftsseminaret, vennligst ta kontakt med Lise Bergan (se kontaktinformasjon under).

Bildetekster:

FØRST MED DNA-SPORING. Cermaq, Nordlaks og Nova Sea er først i Norge med DNA-sporing av laks. Foto: Cermaq

SETTES UT I 2015. – Den første DNA-sporbare fisken settes ut til neste år. Fra 2017 kan all fisk i våre anlegg være sporbar, sier Jon Hindar, konsernsjef i Cermaq. Foto: Cermaq

Kontaktperson:

* Cermaq ASA, Corporate Affairs Director Lise Bergan, mobil 93 25 11 14