Løfter gjenbruk til et nytt nivå – hylles med en av landets viktigste arkitekturpriser

– At Vollebekk torg løftes frem som forbilde, gir både inspirasjon og legitimitet til å jobbe mer sirkulært i bransjen. For oss bekrefter det at ombruk, medvirkning og samspill ikke bare er idealer, men fullt gjennomførbare strategier i komplekse byromsprosjekter, sier Ashley Conn, faglig leder i Studio Oslo Landskapsarkitekter.

– Dette er en viktig bekreftelse av at mange av de gamle låvene som står til forfall i Norge, er verdt å ta vare på. Vi får også løftet frem arbeid vi synes er viktig og er stolte av, og forhåpentlig kan dette bidra til at vi kan arbeide mer på denne måten fremover, sier Nok Nimakorn, prosjektleder, arkitekt i Holar Arkitekter, på vegne av Nedre Sem låve.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Nedre Sem låve: Fra forfall til moderne velferdsbygg

En 130 år gammel låve ved Semsvannet i Asker sto lenge i fare for å gå tapt. I stedet for å rive, valgte kommunen å bruke forfallet som utgangspunkt for noe nytt: et velferdsbygg som rommer både omsorgsboliger, arbeidssenter og møteplass for nærmiljøet.

Asker kommune tok initiativ til prosjektet og engasjerte Holar Arkitekter og Veidekke for å undersøke om låven kunne demonteres og gjenreises. Ambisjonen var tredelt: å bevare et viktig kulturminne, teste sirkulær bygging i kommunal regi og dekke et konkret behov for boliger og tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Plukket ned bit for bit

Arbeidet startet med en grundig kartlegging av materialene i den gamle låven. Tømmer, tegl, stein og panel ble registrert, demontert og lagret for videre bruk. Da bygget ble tatt ned vinteren 2022-23, skjedde det bit for bit for å sikre høy kvalitet på det som kunne gjenbrukes.

– Høye ambisjoner for bærekraft har vært utgangspunkt for alle valg i prosjektet. Inne i bygget ble valgene tatt løpende, basert på hvilke ombruks- og restprodukter som var tilgjengelige. Utvendig krevde vernekrav og føringer fra Statsforvalteren at beslutninger måtte tas tidlig i prosessen. Heldigvis var det mulig med stor grad av ombruk i fasadene, sier Erik Sebastian Bird, arkitekt i Holar Arkitekter.

Resultatet er et bygg som viderefører låvens form og materialpreg, men som fungerer som et moderne og universelt utformet velferdsbygg. Arbeidssenteret rommer blant annet verksteder, storkjøkken og gårdsbutikk, mens andre etasje inneholder seks omsorgsleiligheter med fellesarealer. Gårdsbutikken åpner bygget mot omgivelsene, og gir brukerne meningsfulle arbeidsoppgaver i møte med lokalsamfunnet.

Massivtre, solceller og geotermiske brønner

Prosjektet har oppnådd nær 50 prosent sirkularitet, blant annet gjennom ombruk av materialer fra låven og andre donorprosjekter. Der nytt materiale har vært nødvendig, er det valgt løsninger med lave utslipp, som lavkarbonbetong, massivtre og overskuddsmaterialer fra lokale leverandører. Bygget oppfyller samtidig nær-nullenergistandard takket være god isolasjon, solceller og geotermiske brønner.

Nedre Sem låve sto ferdig sommeren 2024 som Asker kommunes første sirkulære byggeprosjekt. Erfaringene brukes nå videre i nye prosjekter, og viser hvordan vern, ombruk og omsorgsfunksjoner kan kombineres i ett og samme bygg, innenfor ordinære kommunale rammer.

– Nå som bygget er tatt i bruk, er det veldig inspirerende å se at idéene om sirkularitet og bærekraft lever videre. Byggets brukere fyller uteområdene med egenlagde utemøbler, produserer og selger håndlagde objekter, møblerer rommene med ombruk og bruker materialrester etter byggingen i egne hageprosjekter. Vi er veldig stolte over å ha vært en brikke i gjenoppbyggingen av Nedre Sem låve, sier Else Marie Five Melvær, arkitekt i Holar Arkitekter.

«Nytt liv til fortidens ressurser»

Juryen kaller Nedre Sem låve et helstøpt prosjekt som forener kulturarv, sirkularitet og sosial inkludering på en forbilledlig måte.

1. Nedre Sem låve står igjen som et varig og inspirerende eksempel på hvordan fortidens ressurser kan få nytt liv i møte med dagens behov,» uttaler juryen.

Vollebekk torg: Når ombruk former byrommet

På Bjerke i Oslo har en tidligere industritomt blitt forvandlet til et levende nabolagstorg. Der det før var forurenset grunn og null liv, har det nå kommet et byrom som samler beboere, håndterer overvann og gir området en ny identitet. Og det består nesten utelukkende av materialer som ellers ville blitt avfall.

Vollebekk torg startet med en klar ambisjon fra OBOS Nye Hjem: å skape et inkluderende og bærekraftig samlingspunkt i et område som har vokst raskt, men manglet felles møteplasser. Sammen med Studio Oslo Landskapsarkitekter, SL Stenlegging og et bredt tverrfaglig team, valgte de å la ombruk stå i sentrum for prosjektet.

– Målet var å vise at bærekraftige løsninger kan gi sterk stedstilknytning og et levende hverdagsrom for lokalmiljøet, sier Ashley Conn.

Lagde eget ombruksverktøy

For å håndtere det omfattende gjenbruket utviklet prosjektgruppen et eget verktøy, «Ombrukspyramiden», som rangerer materialvalg etter klimagevinst, risiko og grad av bearbeiding. Den har bidratt til en samlet klimabesparelse på rundt 150 tonn CO₂.

– Ombrukspyramiden gjorde det mulig å styre kompleksitet, kostnad og ambisjonsnivå gjennom hele prosjektet. Verktøyet fungerte så godt at det allerede brukes og videreutvikles i nye prosjekter, forteller Conn.

Torget består blant annet av 20 tonn gjenbrukt spuntstål og 2000 kvadratmeter granitt hentet fra åtte ulike prosjekter. Alt er lagt opp for fremtidig demontering og videre bruk, med løse dekker og utskiftbare elementer.

Mer enn 200 naboer og lokale aktører har bidratt med innspill til funksjoner, aktiviteter og utforming. Resultatet er et byrom organisert rundt en sosial akse for hverdagsliv og arrangementer, og en grønn akse med damanlegg og spiselige vekster.

Et levende torg

Midt i torget ligger paviljongen Spiren: et fleksibelt rom for konserter, møter og uformelle samlinger. Sammen med parkaksene og bygulvet rundt gjør den torget til en aktiv del av hverdagen på Vollebekk, og til et konkret eksempel på hvordan sirkulære prinsipper kan omsettes til fungerende, attraktive byrom i praksis.

– Det vi er mest stolte av er at torget faktisk brukes – til hverdagslek, spontane møter og store fellesarrangementer. Samtidig viser prosjektet at man kan bruke omtrent samme budsjett som et tradisjonelt byrom, men la pengene gå til lokale aktører, nye samarbeid og kompetanse i stedet for avfall og transport, sier Conn.

«Banebrytende og forbilledlig»

Juryen mener Vollebekk torg er et banebrytende eksempel på hvordan sirkularitet kan bli en drivkraft for design og landskapsarkitektur.

«Utviklingen av Ombrukspyramiden som beslutningsverktøy er særlig imponerende – et konkret rammeverk som gjør komplekse materialvalg håndterbare og som bransjen allerede ser til som et forbilde. Vi vil også løfte fram det tverrfaglige samarbeidet mellom byggherre, entreprenør, landskapsarkitekter og ombruksrådgivere, som tydelig har vært avgjørende for resultatet,» står det i juryuttalelsen.

Kunstsilo: Fra korn til kunst

I nesten 90 år sto kornsiloen på Odderøya som et lukket og utilgjengelig industribygg. Da den ble tømt i 2008, sto Kristiansand overfor et veivalg: rive et velkjent landemerke eller gi det nytt liv. Løsningen ble Kunstsilo, et nytt kunstmuseum som på kort tid har fått enorm oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

På oppdrag fra Stiftelsen Kunstsilo har Mestres Wåge Arkitekter, Mendoza Partida, BAX studio og Scenario Interiørarkitekter stått bak ombyggingen.

– Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles. Slik skulle vi forene industriell kulturarv med et toppmoderne kunstmuseum og gi bygget en ny, aktiv rolle i byens offentlige liv, forteller Magnus Wåge, grunnlegger av arkitektselskapet Mestres Wåge.

– Som en arkitektonisk skulptur

Kjernen i prosjektet er Silosalen – et stort, åpent rom skåret ut av siloens indre. Grepet gir publikum direkte kontakt med byggets industrielle historie, samtidig som rommet fungerer som en gratis og tilgjengelig møteplass. Overlys, rå betongflater og tydelige snitt avslører byggets opprinnelse.

Prosjektet har vært teknisk krevende. De 30 vertikale silorørene og den fredede konstruksjonen satte strenge rammer for ombyggingen. Nye rom ble skåret ut med kirurgisk presisjon, og stabiliteten er sikret gjennom nyskapende tekniske løsninger, helt uten å svekke byggets karakter.

– Gjennom presise kutt i interiøret er silobygget omdannet til en sentral, arkitektonisk skulptur som museet og publikumsopplevelsen dreier seg omkring. Siloenes ekspressivitet spiller en hovedrolle i museets egenart, sier Wåge.

Prosjektet er utviklet gjennom tett samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, kuratorer, kunstnere og brukergrupper. Universell utforming er integrert i arkitekturen, ikke lagt utenpå. Vertikale forbindelser er synlige, rommene er lesbare og åpne, og taktile markører er innarbeidet i materialbruken.

7000 tonn ombrukt betong

Kunstsilo åpnet i mai 2024 som nytt hjem for Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen. Samtidig fungerer bygget som et bindeledd i Kristiansands kulturkvartal, med nærhet til Kilden teater- og konserthus og kulturskolen Knuden.

Prosjektet viser hvordan transformasjonsprosjekter kan gi både miljøgevinst og byliv. Ombruk av rundt 7000 tonn betong og stål reduserer klimagassutslipp, samtidig som bygget er aktivt i bruk. Med høye besøkstall og omfattende programvirksomhet har Kunstsilo raskt etablert seg som et nytt tyngdepunkt i Kristiansand.

«Blant Europas mest innovative»

Juryen er svært imponert over hvordan Kunstsilo forener kulturarv, innovasjon og samfunnsbygging.

«Faglig ambisjon, tverrfaglig kompetanse og en modig byggherre har forvandlet en fredet industrisilo til et av Europas mest innovative kunstmuseer. Prosjektet kombinerer bevaring av kulturarv med radikal ny arkitektur, og skaper monumentalitet, flyt og presisjon i hvert ledd. Dette er et imponerende faglig samarbeid, og står som et levende bevis på arkitekturens kraft til å begeistre, samle og endre,» står det i jurykjennelsen.

Kunstsilo: Fra korn til kunst

I nesten 90 år sto kornsiloen på Odderøya som et lukket og utilgjengelig industribygg. Da den ble tømt i 2008, sto Kristiansand overfor et veivalg: rive et velkjent landemerke eller gi det nytt liv. Løsningen ble Kunstsilo, et nytt kunstmuseum som på kort tid har fått enorm oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

På oppdrag fra Stiftelsen Kunstsilo har Mestres Wåge Arkitekter, Mendoza Partida, BAX studio og Scenario Interiørarkitekter stått bak ombyggingen.

– Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles. Slik skulle vi forene industriell kulturarv med et toppmoderne kunstmuseum og gi bygget en ny, aktiv rolle i byens offentlige liv, forteller Magnus Wåge.

– Som en arkitektonisk skulptur

Kjernen i prosjektet er Silosalen – et stort, åpent rom skåret ut av siloens indre. Grepet gir publikum direkte kontakt med byggets industrielle historie, samtidig som rommet fungerer som en gratis og tilgjengelig møteplass. Overlys, rå betongflater og tydelige snitt avslører byggets opprinnelse.

Prosjektet har vært teknisk krevende. De 30 vertikale silorørene og den fredede konstruksjonen satte strenge rammer for ombyggingen. Nye rom ble skåret ut med kirurgisk presisjon, og stabiliteten er sikret gjennom nyskapende tekniske løsninger, helt uten å svekke byggets karakter.

– Gjennom presise kutt i interiøret er silobygget omdannet til en sentral, arkitektonisk skulptur som museet og publikumsopplevelsen dreier seg omkring. Siloenes ekspressivitet spiller en hovedrolle i museets egenart, sier Wåge.

Prosjektet er utviklet gjennom tett samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, kuratorer, kunstnere og brukergrupper. Universell utforming er integrert i arkitekturen, ikke lagt utenpå. Vertikale forbindelser er synlige, rommene er lesbare og åpne, og taktile markører er innarbeidet i materialbruken.

7000 tonn ombrukt betong

Kunstsilo åpnet i mai 2024 som nytt hjem for Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen. Samtidig fungerer bygget som et bindeledd i Kristiansands kulturkvartal, med nærhet til Kilden teater- og konserthus og kulturskolen Knuden.

Prosjektet viser hvordan transformasjonsprosjekter kan gi både miljøgevinst og byliv. Ombruk av rundt 7000 tonn betong og stål reduserer klimagassutslipp, samtidig som bygget er aktivt i bruk. Med høye besøkstall og omfattende programvirksomhet har Kunstsilo raskt etablert seg som et nytt tyngdepunkt i Kristiansand.

«Blant Europas mest innovative»

Juryen er svært imponert over hvordan Kunstsilo forener kulturarv, innovasjon og samfunnsbygging.

«Faglig ambisjon, tverrfaglig kompetanse og en modig byggherre har forvandlet en fredet industrisilo til et av Europas mest innovative kunstmuseer. Prosjektet kombinerer bevaring av kulturarv med radikal ny arkitektur, og skaper monumentalitet, flyt og presisjon i hvert ledd. Dette er et imponerende faglig samarbeid, og står som et levende bevis på arkitekturens kraft til å begeistre, samle og endre,» står det i jurykjennelsen.

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

Bildetekster:

Vollebekk torg mottar DOGA-merket i år. Foto: SL Stenlegging

Kunstsilo får også DOGA-merket. Foto: Pedro Pegenaute

Nedre Sem låve etter gjenoppbyggingen. Foto: Holar

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, deler ut DOGA-merket til 15 mottakere i år. Foto: Sverre Chr. Jarild

Kontaktpersoner:

* DOGA, seniorrådgiver Cecilie Molvær Jørgensen, mobil 99 72 81 78

* Holar arkitekter (Nedre Sem låve), arkitekt Else Marie Five Melvær, mobil 92 68 50 05

* Mestres Wåge (Kunstsilo), grunnlegger Magnus Wåge, mobil 92 27 16 76

* Studio Oslo Landskapsarkitekter (Vollebekk torg), faglig leder Ashley Conn, mobil 41 30 49 48