presseticker

Skip to main content

Oslo-trikk og Grünerløkka-prosjekt hylles for god design

  Publisert: 05.03.2024 12:46 - av  Henning Poulsen

TRIKKEKJØP PÅ SKINNER. Anskaffelsesprosessen bak innkjøpet av den nye Oslotrikken hylles med DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Peter Gløersen

Foto: Michaela Klouda

HINDRER SKOLEFRAFALL. Prosjektet Overgangstjenesten hylles med DOGA-merket for design og arkitektur. Illustrasjon: Designit

Bydel Grünerløkka har opprettet en tjeneste som stopper skolefrafall. Sporveien har brukt designmetodikk i anskaffelsen av den nye Oslotrikken. Nå belønnes begge prosjektene med DOGA-merket for design og arkitektur.

Sporveien mottar DOGA-merket sammen med Ruter og Designit for anskaffelsesprosessen bak trikken SL18, under en seremoni i Oslo 14. mars.

 

Samtidig blir Bydel Grünerløkka, Utdanningsetaten og samarbeidspartnerne Designit og Menon Economics tildelt DOGA-merket for prosjektet Overgangstjenesten.

 

I januar mottok begge prosjektene Innovasjonsprisen for inkluderende design. Også denne prisen deles ut av DOGA.

 

– Årets vinnere av DOGA-merket viser hvordan design og arkitektur kan skape innovasjon, lønnsomhet, bærekraft, nye markeder, flere arbeidsplasser og mer attraktive byer. Dette er strålende eksempler på hvordan design og arkitektur skaper verdi i både privat og offentlig sektor, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

 

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. I forrige uke ble det avslørt hvilke arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå røper DOGA hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.

 

– Når fremtidsutsiktene er usikre, er det viktig at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjonsprosesser. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Oslotrikken SL18: Storsatsing på skinner

Oslos gamle trikker er høyt elsket av mange, men utover 2000-tallet ble det stadig tydeligere at tiden hadde løpt fra trikkeparken. Stadig flere kollektivreisende betydde at kapasiteten var i ferd med å sprenges, mens trange dører og høye trappetrinn gjorde det vanskelig for mange reisende å komme seg av og på trikken.

 

Allerede i 2009 begynte Sporveien arbeidet med å oppgradere og utvide trikketilbudet, og noen år senere vedtok kommunen å bruke 4,1 milliarder kroner på å kjøpe inn 87 nye trikker til hovedstadens kollektivreisende.

 

For å være sikker på at trikken skulle komme alle til gode, ble brukermedvirkning og designdrevet innovasjonsmetodikk plassert i kjernen av anskaffelsesprosessen.

 

– Brukernes behov sto i sentrum fra første stund. For Ruter ligger søkelyset på de reisende, mens for Sporveien handler det om de som skal jobbe på og med trikken. Dermed så vi behovet for designassistert anskaffelse, sier Anders Wergeland, som har stillingstittelen prosjekt- og teknologisjef Trikken.

 

Mange typer brukere

Med designhjelp fra Ruter og Designit, gikk Sporveien i gang. Med på laget var også et stjernelag av landets interesseorganisasjoner, fra Norges handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til Blindeforbundet og Hørselshemmedes Landsforbund. Byens mangfoldige befolkning ble også involvert i alle faser av trikkeanskaffelsen. Det ble også trikkens ansatte, blant andre trikkeførere, renholdere, serviceteknikere og billettkontrollører.

 

– Samarbeidet mellom Sporveien, Ruter og Designit gikk på skinner gjennom hele prosessen. Vi jobbet som et samlet team mot et felles mål, og klarte å overkomme uventede utfordringer som pandemien. Dette har vært et krevende anskaffelsesprosjekt, men ved hjelp av designmetoder har vi oppnådd gode resultater, sier Wergeland.

 

Han trekker særlig fram brukermedvirkning som avgjørende for at anskaffelsen ble vellykket.

 

– Da leverandøren kom med sine løsningsforslag, kunne vi ta riktige valg basert på vår forståelse av reelle brukerbehov. Denne innsikten var gull verdt, samtidig som brukermedvirkningen også skapte stort engasjement og eierskap både hos ansatte og reisende, sier Wergeland.

 

Lot alle prøve trikkemodell

En hjørnesten i prosjektet var prototyping og fysiske tester. Blant annet viste Sporveien fram en fullskala trikkemodell på Rådhusplassen, og mange av byens innbyggere grep sjansen til å prøve ut nyskapingen.

 

– Prototyper gir en helt annen forståelse av produktet enn hva en flat plantegning kan gjøre. Da ser hele arbeidsgruppen det samme. Skal du beskrive noe med ord, blir rommet for tolkning større. Setter du for eksempel to seterader opp mot hverandre, kjenner du på kroppen om det kommer til å bli trangt eller ikke, sier Wergeland.

 

Blant verdens mest avanserte trikker

Resultatet er Oslotrikken SL18. Den regnes som en av verdens mest avanserte, og byr på en rekke innovative og universelle løsninger som kommer alle til gode, som flere og bredere dører, trinnløs tilkomst og romslige inngangspartier. Hele trikkegulvet ligger på ett nivå, noe som gjør at alle reisende, med alt fra barnevogner og rullestoler, til ski og trillekofferter, enkelt kan bevege seg i hele vognen.

 

Trikkekapasiteten i Oslo er nå nesten doblet, uten at antall trikker er doblet. Dette er takket være større innvendig plass, mer effektiv av- og påstigning og lengre trikker.

 

Bør brukes i flere anskaffelser

Juryen uttaler at prosjektet er et sterkt bevis på hvordan designfagene kan bidra til bedre anskaffelser både i privat og offentlig sektor.

 

«En grundig prosess med omfattende brukermedvirkning, prototyping og testing har resultert i en moderne og effektiv trikk som virkelig tar universell utforming på alvor. Dette gir store samfunnsmessig gevinster. Vi håper det vil inspirere andre til å tenke nytt rundt anskaffelsesprosessen,» lyder oppfordringen fra juryen.

 

Overgangstjenesten: Får unge på rett spor

Bare 7 av 10 som begynner på videregående skole i Oslo, kommer seg igjennom de tre årene. I bydel Grünerløkka er andelen enda lavere, og pilen peker feil vei. De som dropper ut, strever ofte med å komme inn på arbeidsmarkedet.

– Frafall i skolen er et samfunnsproblem. Elever som faller ut, mister ofte nettverket sitt. Det er få instanser som kan plukke dem opp, og på arbeidsmarkedet er det vanskelig å komme noen vei uten fullført skolegang. Vi ville hjelpe flere med å komme på rett spor, forteller prosjektleder Shivani Sharma Murphy i Bydel Grünerløkka.

Frittstående forsøk på å stoppe frafallet var fruktesløse. I stedet ble det klart at problemet var komplekst og sammensatt. Bydel Grünerløkka og Utdanningsetaten bestemte seg for å se på saken med nye øyne, og sikret seg viktig økonomisk støtte fra Stimulab – en ordning som skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor.

 

Satt ungdom i sentrum med ny tjeneste

Designere i Designit og samfunnsøkonomer i Menon Economics kastet seg over tidligere rapporter og tiltak. De samlet også kunnskap og erfaringer fra ansatte i bydelen og etaten, og fant ut at en stor del av problemet med frafall starter allerede i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Det manglet dessuten en tjeneste som var sentrert rundt elevene.

 

Derfor designet prosjektteamet en ny tjeneste: Overgangstjenesten. Høsten 2021 ble to personer ansatt som overgangsguider i bydelen. Jobben deres er å følge elever gjennom systemet, særlig i den sårbare overgangen fra ungdomsskole til videregående. Guidene jobber på tvers av bydelen og skolene, og er tilgjengelige etter skoletid, i helgen og i sommerferien.

 

Stoppet frafall på Sofienberg

Et pilotprosjekt ved Sofienberg ungdomsskole ga svært lovende resultater. Av de 75 elevene som ble med i ordningen i 2022 og 2023, gikk hele 73 av dem fortsatt på videregående skole i fjor høst.

– Resultatene i prosjektet har vært gode, ikke minst fordi vi klarte å få til et godt samarbeid mellom bydelen og skolen. Det var gøy og lærerikt for oss å jobbe på helt andre måter enn det vi er vant med, sammen med dyktige designere, sier Murphy.

På tross av suksessen, ble Overgangstjenesten likevel avviklet mot slutten av 2023.

 

– Det er økonomiske årsaker som ligger bak, og som gjør at prosjektet dessverre ikke blir videreført. Vi har lært mye, og vi tar med oss erfaringene fra prosjektet videre i arbeidet med forebyggende barne- og ungdomstjenester i bydelen, forteller Murphy.

 

Et lovende tiltak mot ungt utenforskap

Juryen kaller Overgangstjenesten et forbildeprosjekt som viser hvordan tjenestedesign kan bidra til konkrete løsninger rundt ungt utenforskap. De etterlyser samtidig tiltak som sikrer at flere unge får støtten de trenger rundt overgangen mellom ungdomsskole og videregående.

 

«Det er befriende å se en løsning som er noe annet enn en app. Her har prosjektgruppen tatt for seg systemet, og koblet mennesker sammen for å finne nye veien. Med denne tildelingen ønsker vi å rette fokus på et lovende tiltak på et område som trenger umiddelbar handling. Overgangstjenesten vil ikke løse hele floken alene, men gjennom piloten har prosjektet demonstrert at det er mulig å forbedre situasjonen for ungdom. Nå er spørsmålet hvordan enda flere unge kan få oppleve slik støtte fremover,» uttaler juryen.

(Pressenytt)

 

 

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

 

 

 

Bildetekster:

TRIKKEKJØP PÅ SKINNER. Anskaffelsesprosessen bak innkjøpet av den nye Oslotrikken hylles med DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Peter Gløersen

 

HINDRER SKOLEFRAFALL. Prosjektet Overgangstjenesten hylles med DOGA-merket for design og arkitektur. Illustrasjon: Designit

 

 

Kontaktpersoner:

* Sporveien, kommunikasjonsrådgiver Cathrine Wilhelmsen, cathrine.wilhelmsen@sporveien.com, mobil 47 64 35 43

* Bydel Grünerløkka – Forebyggende barne- og ungdomstjenester – prosjektleder Shivani Sharma Murphy, mobil 94 01 74 92

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

 

 

Faktabokser:

Hva er DOGA-merket?

Prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge (DOGA).

Overrekkelsen av DOGA-merket skjer på DOGA 14. mars.

 

 

Hva er DOGA?

Kommunal og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet har satt disse målene for DOGAs arbeid:

- Øke konkurranseevnen i næringslivet
DOGA skal bidra til økt kunnskap om og bruk av design og arkitektur i innovasjons- og verdiskapingsprosesser i næringslivet.

- Økt innovasjon i offentlig sektor
DOGA skal bidra til samarbeid på tvers av sektorer og bedre tjenester gjennom økt offentlig bruk av design og arkitektur.

- Utvikle bærekraftige, attraktive og innovative byer og tettsteder
Gjennom designmetodikk, arkitektur og innovasjonsprosesser skal DOGA fremme utvikling av bærekraftige og attraktive byer, tettsteder og lokalsamfunn i hele landet.

- Gi gode design- og arkitekturpolitiske råd
DOGA gir råd til regjeringen rundt utvikling av politikk og virkemiddelbruk på design- og arkitekturfeltet.


Denne saken er skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur Norge (DOGA), og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 05.03.2024 12:46
Teknisk løsning ZEVS AS