Viktige byggesteiner i norsk næringsliv

Statoil, NTNU, Kongsberg Maritime og Synfiber er årets fire nominerte til den høythengende Hedersprisen for god design 2010. – Det er både gledelig og svært viktig at de bransjene som er viktigst for norsk verdiskaping i fremtiden også viser seg å være dyktigst på design, sier Eline Strøm-Gundersen i Norsk Designråd.

Årets pris deles ut av Norsk Designråd onsdag 17. mars under Designdagen, den viktigste designbegivenheten i Norge. Allerede nå stilles de nominerte ut på DogA Norsk Design- og Arkitektursenteret i Oslo.

– Dette er fire bedrifter som har jobbet svært metodisk og målrettet med design som et innovasjonsutløsende verktøy, og som derfor har oppnådd gode og spennende resultater og tatt lederroller i sine bransjer, sier Strøm-Gundersen, som er prosjektleder for Merket for god design.

Statoils fremtidsidentitet

Etter sammenslåingen mellom Statoil og Hydro i 2007 ble en interim identitet for selskapet utviklet, og selskapet fikk det midlertidige navnet StatoilHydro. Et nytt navn og en ny identitet ble etter hvert utviklet for selskapet, og det nye navnet ble Statoil.

– Vi behøvde en visuell identitet som kunne fungere samlende for våre 30 000 ansatte i 40 land, støtte selskapets strategi og ambisjoner, og ikke minst gjøre oss synlige og tydelige i en krevende global konkurransesituasjon, forklarer Ole Gunnar Dokka i Statoil.

Design på konsernnivå

Statoil valgte Scandinavian Design Group (SDG) som hovedpartner for å utvikle den nye visuelle identiteten, og jobbet svært tett med byrået og dets underleverandører i hele prosessen - fra konsept og skissefaser til implementering.

– Det tette samarbeidet med SDG var svært vellykket, vi hadde store ambisjoner som skulle realiseres på kort tid med høy kvalitet, og dette lyktes vi med takket være ekstremt godt lagarbeid og samarbeid, sier Dokka.

Han forteller at toppledelsen i Statoil har fungert som en styringsgruppe for prosjektet. – Den tette dialogen med konsernledelsen helt fra starten var en essensiell suksessfaktor. Slike prosjekter trenger toppforankring og raske beslutninger. Det fikk vi, sier Dokka.

Demokratisk bedrift

– Vår organisasjon er utpreget demokratisk organisert, derfor har det vært viktig å forankre identitetsprosessen både hos ledelsen og de ansatte, og vise hvor viktig analyse og strategi har vært for de ulike valgene vi har gjort. På intranettet vårt har vi fortløpende presentert løsninger og begrunnelser, og har fått mange tilbakemeldinger fra engasjerte medarbeidere, sier Dokka.

Det ble tidlig besluttet at selskapets norske opphav og historie skulle gjenspeiles i den nye profilen på en subtil måte, i tillegg til at den skulle fremheve det unike med Statoil. Etter å ha vurdert en rekke konseptutkast, valgte man et konsept med utgangpunkt i en konstellasjon på den nordiske stjernehimmelen. Etter betydelig raffinering ble Statoils ledestjerne født.

– Vi ønsket et symbol som kunne representere selskapets verdier, strategi og ambisjoner, fremfor et virksomhetsbeskrivende symbol som er relativt vanlig i vår bransje, forklarer Dokka

Høyt internasjonalt nivå

2. november 2009 ble den nye profilen lansert for alle de ansatte i 40 land, og Dokka konstaterer at alle målsetningene Statoil hadde med den nye profilen til den interne lanseringen ble nådd.

– Vi er svært fornøyde med å ha fått en visuell profil og en merkevareplattform som holder et høyt internasjonalt nivå, differensierer oss tydelig fra konkurrentene og fungerer på de mange kommunikasjonsflatene vi arbeider på. Vi er godt rustet for neste fase av arbeidet, som vil ta den nye merkevaren vår ut i det globale markedet, fastslår Ole Gunnar Dokka.

NTNU: Jakt på gode hoder

Universitetet NTNU er nominert til Hedersprisen for god design for ”De gode hodene”, en rekrutteringskampanje for å øke kjennskapen til NTNU blant unge mellom 17 og 21 år.

– Et godt hode kan bety så mangt; som musikalske evner, gode karakterer, kreativitet, gode organisatoriske evner eller samfunnsengasjement. Det er disse vi ønsker å trekke til oss – studenter som vil utvikle sine gode hoder hos oss, sier Catharina Lindheim, som leder seksjon for rekruttering og opptak ved studieavdelingen.

Den gamle rekrutteringskampanjen hadde gått i noen år, og hadde begynt å miste sin stoppeffekt. Samtidig følte studieavdelingen at kampanjen ikke klarte å favne over alle fakultetene og studiene ved NTNU på en like god måte.

– Vi hadde behov for noe helt nytt. Selv om vi har hatt en jevn økning i søkermassen de siste årene, ønsket vi ikke å hvile på laurbærene. Det er stor konkurranse om studentene i dagens utdanningsmarked, og vi ønsket å skille oss ut fra de andre utdanningsinstitusjonene, forklarer Lindheim.

Ut av realfagsbåsen

Siden NTNU er en offentlig institusjon ble oppdraget lagt ut på anbud, og oslobyrået Agendum ble valgt som samarbeidspartner. Flere spørreundersøkelser blant nye studenter de siste årene ble saumfart, og kunnskap om målgruppen ble kombinert med god kjennskap til NTNU som institusjon.

– Vi innså at det var en del potensielle søkere vi ikke nådde ut til. Enkelte plasserte oss fremdeles i en realfagsbås, selv om det har gått 14 år siden Norges tekniske høgskole (NTH) slo seg sammen med Den allmennvitenskapelige høgskole, Det medisinske fakultet og kunstfagutdanningene og ble til NTNU, sier Lindheim.

Sammen med designbyrået ble en sammenhengende og helhetlig kampanje utformet. Tradisjonelle formuttrykk ble valgt bort for markere NTNUs særpreg og identitet i forhold til andre utdanningstilbud.

– Det var helt avgjørende for oss å involvere hele universitetet i prosessen, og det klarte vi. Resultatet er at hele organisasjonen, fra toppledelsen til de ulike fakultetene, har fått et eierskap til denne nye kampanjen, forteller rådgiver Camilla Prytz ved NTNU, som holdt i trådene underveis.

Flere søkere

Det bærende elementet i kampanjen ble i stedet en serie med hoder. Hvert fakultet har fått sitt eget hode, og hvert av de 70 studieprogrammene har fått sitt eget element.

– Kampanjen ble brukt ved forrige opptak, og vi registrerte en søknadsøkning på neste sju prosent. Vi opplevde svært god respons både i organisasjonen, hos studentene våre og blant potensielle studenter vi kom i kontakt med, forteller Catharina Lindheim, som nå er travelt opptatt med å rekruttere studenter fram mot opptaksfristen 15. april.

Kongsberg Maritime: Kompliserte offshoreoperasjoner

En stadig mer utfordrende hverdag for fartøy i offshorebransjen var bakgrunnen for at Kongsberg Maritime, et av verdens ledende selskaper innen maritim elektronikk og kontrollsystemer for skip, gikk i gang med å skape en helt ny arbeidsstasjon for skipsoperatører.

– De som opererer fartøyene får stadig flere instrumenter å holde rede på, samtidig som kravene til sikkerhet og effektivitet er blitt skjerpet. Konsekvensene av utstyrsfeil eller menneskelig svikt kan være skade på eget eller annet fartøy, skade på mennesker, forurensing eller i verste fall tap av liv, forteller Thor Hukkelås, prosjektleder i Kongsberg Maritime.

Helt ny arbeidsstasjon

Derfor ble det besluttet å utvikle en helt ny arbeidsstasjon for operatører av offshorefartøy. De erfarne industridesignerne i Hareide Designmill ble hentet inn, og tidlig i 2009 ble målsetningen fasttømret: Den nye arbeidsstasjonen, K-Master, skulle lanseres allerede på messen Norshipping i juni samme år.

– Tidsfristene var svært knappe og konkrete, men prosjektet var forankret hos toppledelsen og fikk de nødvendige betingelsene for å kunne nå målene, sier Hukkelås.

Gjennom en årrekke har Kongsberg Maritime på systematisk vis samlet markedskunnskap gjennom samarbeid med operatører og stadige besøk om bord i fartøyer og hos rederier. Dette kom godt med i den hektiske utviklingsfasen.

Har alt på ett sted

– Vi spilte ball med designerne og fant fram til løsninger som vi visste ville fungere ombord, sier Hukkelås, og understreker at tankegangen bak K-Master var å endre fokus fra bokser, systemer og utstyr til funksjon, informasjon og operasjon.

K-Master gjør at en sittende operatør har alt innenfor rekkevidde, slik at det blir lettere å tolke og reagere på mange ulike situasjoner – og gjennomføre arbeid som krever svært høy presisjon.

Hukkelås forteller at både løsningen og det ytre designet har ført til stor interesse for K-Master. Interessen har ikke bare begrenset seg til offshorebransjen, men har også kommet fra cruise-, yacht- og passasjerfergemarkedet.

Synfiber: Design på skauen

Ønsket om å kunne tilby skogsarbeidere markedets råeste verneklær var utgangspunktet for at STIHL, selskapet bak verdens mest solgte motorsagmerke, tok kontakt med den norske arbeidstøyprodusenten Synfiber, som allerede hadde produsert verneklær for STIHL i mer enn 10 år. Resultatet ble X-FIT, en vernedress som ifølge produsenten ligger flere hestehoder foran konkurrentene.

– STIHL anser seg som nummer én både i volum og på kvalitet, men er samtidig veldig bevisst på å beholde forspranget til konkurrentene. De ønsket en arbeidsdress som var mer teknisk, mer bevegelig og mer komfortabel, og ikke minst mer iøynefallende enn de produktene som eksisterte på markedet, sier Jan Fyrde i Synfiber. I tillegg skulle plaggene møte krav til høy synlighet både fargemessig og i form av refleks.

Pris eller design

Fyrde forteller at i dette markedet kan man enten konkurrere på pris eller på design og komfort, og at de billigste – og mest klumsete – vernedressene selges til langt under 1000-lappen. Samtidig er stadig flere villige til å betale for å ta seg ut på jobb.

– Det er en mye sterkere yrkesstolthet blant skogsarbeidere enn tidligere, og her har blant annet den internasjonale sportsgrenen ”Timbersports” hatt en del å si. Utøverne her blir sett opp til av mange i faget. Storbritannias arborister, altså trebeskjærere, er også med på å gi skogsyrkene en ny appell. Statusen har økt, og det betyr at etterspørselen etter utstyr med noe ekstra også øker, forklarer Fyrde.

Komfort gir sikkerhet

Men utseende er ikke alt X-FIT har å by på, og STIHL og Synfiber har lagt store ressurser i å få så mye funksjon inn i dressen som mulig. Det har vært viktig med materialer som kan strekkes ut, noe som gir bedre bevegelighet. I tillegg må materialet puste. Dette gir økt komfort, noe som også betyr økt sikkerhet.

Moderne vernedresser består av flere lag med vev av sikkerhetsmateriale som stopper sagkjedet før det sager seg igjennom alle vevlagene. Problemet er at disse livsviktige lagene gjør klærne stive og varme, og dermed mindre bevegelige og komfortable. Løsningen ble å gå fra seks til fem lag med vev. Dette innebar at produsenten av sikkerhetsmaterialet måtte fremskaffe en ny type vev som stoppet sagkjedet selv med bare fem lag.

Kaprer markedsandeler

STIHL har allerede solgt mange tusen dresser i Norden siden lanseringen i september. I tillegg har det begynt å komme bestillinger fra Storbritannia, og til høsten vil X-FIT også høyst sannsynlig bli tilgjengelig i Frankrike og Tyskland. – Dette er et klart bevis på at design lønner seg, understreker Jan Fyrde, og får støtte fra Bjørn Sønsteby i STIHL.

– Vi trodde X-FIT skulle ta andeler fra våre andre produkter i høyere prisklasser, men overraskende nok selger vi like mye av disse som før. I stedet tror jeg vi har tatt andeler fra konkurrentene, forteller Sønsteby.

Unik utstilling

I perioden 25. februar til 18. april vil de fire hedersprisnominerte vises på DogA, og utstillingen er åpen for publikum. Hedersprisen for god design feirer i disse dager sitt tiårsjubileum, og i den anledning skal også de tidligere vinnerne av prisen vises fram.

– Design er viktig for norske konkurransekraft fordi det gir merverdi til de produktene og tjenestene vi produserer. Utstillingen viser noen av de beste eksemplene vi har på samarbeid mellom bedrifter og designere det siste året., sier Eline Strøm-Gundersen i Norsk Designråd.

(Pressenytt)

Filmer:

Se næringsminister Trond Giske uttale seg om norsk design her: http://www.norskdesign.no/video/10-aarets-beste-design-article13980-636.html

Mer informasjon om utstillingen ligger her:

http://www.norskdesign.no/utstillinger/category8366.html

Kontaktpersoner:

* Norsk Designråd, prosjektleder for Merket for god design og Unge talenter, Eline Strøm-Gundersen, tlf. 23 29 25 70, esg@norskdesign.no

* Norsk Designråd, informasjonsdirektør Grete Kobro, tlf. 23 29 25 57, gk@norskdesign.no

* Statoil, Ole Gunnar Dokka, mobil 90 21 53 76

* Synfiber, Jan Fyrde, mobil 90 58 93 09

* NTNU, Catharina Lindheim, tlf. 73 59 52 35

* Kongsberg Maritime, Thor Hukkelås, mobil 93 02 92 83

* Mer informasjon om Designdagen 2010: http://www.norskdesign.no/designdagen-2010/category8579.html