Frustrerte leger, selvtilfredse helseledere

Er din arbeidsplass åpen for dine innspill dersom det er faglig uenighet? For tre år siden svarte 64 prosent ja til dette spørsmålet. I år har andelen sunket til 54 prosent.

Dette kommer fram i Norsk Ledelsesbarometer 2015, en undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne blant nærmere 3000 mellomledere.

Overlege og tillitsvalgt Christian Grimsgaard ved Oslo universitetssykehus (OUS) kjenner seg igjen i den virkeligheten som Ledelsesbarometeret beskriver. Han mener arbeidshverdagen i helseorganisasjonene preges av tilfredse toppledere og frustrasjon og resignasjon blant medisinsk fagpersonell. Dialogen svikter, og bekymringsmeldinger fra fagekspertisen avfeies ofte som støy og syting av en ledelse som ikke besitter kunnskap om forholdene nede i organisasjonen.

Ville ikke stoppe omstridt «ventekur»

– For noen år siden slet vi med for liten røntgenkapasitet innen kreftbehandlingen, noe som gjorde at vi ikke fikk svar på om en cellegiftkur hadde vært vellykket eller ikke. Følgen var at hundrevis av kreftpasienter måtte fortsette med belastende cellegiftkurer, forteller Grimsgaard.

Den omstridte praksisen fikk etter hvert tilnavnet «ventekur», og på det meste rammet den opp mot 500 kreftpasienter i året. Bekymrede kreftleger prøvde å få styrket røntgenkapasitet for å få slutt på ventekurene. De faglige innvendingene ble ikke hørt – før kreftlegene ifølge Grimsgaard forandret taktikk og klarte å bevise overfor ledelsen at en cellegiftkur faktisk er dyrere enn diagnostisering med røntgen. Først da ble kreftpasientene spart for den – for mange – helt unødvendige tilleggsbelastningen en forlenget cellegiftkur medførte.

– Ny lederklasse isolerer seg

Forbundsleder Jan Olav Brekke sier at endringen i ledelseskultur er skremmende, og at dette er noe som skjer på arbeidsplasser over hele landet akkurat nå.

– Dette handler ikke om noen få dårlige ledere, men en ny klasse med profesjonelle ledere som bevisst isolerer seg fra organisasjonen de er satt til å styre. Dialog og informasjonsflyt erstattes med direktiver. Resultatet kan bli svakere kvalitet i alle ledd, noe som igjen fører til at kunder, pasienter og befolkningen for øvrig får stadig dårligere tjenester. Og det er jo ganske dramatisk når vi for eksempel snakker om helsetjenester, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

Fra «best mulig» til «godt nok»

AFI-forsker Bitten Nordrik, en av forfatterne bak årets ledelsesbarometer, mener moderne ledelse og organisering bygger på en grunntanke om at mennesker er egoistiske, og at valgene en arbeidstaker gjør alltid er egennyttige. Dermed er det opp til eiere og ledelse å bruke gulrot og pisk for å sikre at de ansatte opptrer lojalt. Denne typen lojalitet går kun én vei: oppover.

– De gamle fagbaserte lederne ble mistenkeliggjort fordi de i tillegg til å være lojale mot bedriften sin også kunne føle lojalitet til sitt fagmiljø. Derfor ble mange fagledere ofret i den såkalte ledelsesrevolusjonen, der rent administrative, forretningsfokuserte ledere gjorde sitt inntog i privat og offentlig sektor. Deres målsetninger går på lønnsomhet og effektivitet, ikke kvalitet. Dermed går det fra «best mulig» til «godt nok», sier Nordrik.

(Pressenytt)

Bildetekster:

Overlege og tillitsvalgt Christian Grimsgaard ved Oslo universitetssykehus (OUS) forteller om tilfredse toppledere og resignerte leger i helseorganisasjonene. Foto: Legeforeningen

FLERE DIREKTIVER. – Dette handler ikke om et knippe dårlige ledere, men en ny klasse med profesjonelle ledere som erstatter dialog og informasjonsflyt med direktiver fra direktørens kontor, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne

Kontaktpersoner:

* Lederne, forbundsleder Jan Olav Brekke, mobil 982 88 861, e-post jan@lederne.no

* Lederne, nestleder Liv Spjeld By, mobil 920 11 709, e-post liv@lederne.no

* Lederne, kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov, mobil 915 95 055, e-post sverre@lederne.no