Flere får hjelp mot jobbstress

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har tidligere definert stress som det tredje største helseproblemet i verden. – Over 20 prosent av våre privilegerte studenter i verdens beste land har alvorlig stress og depresjoner. Dette er blitt en folkesykdom. Likevel er ikke vi leger trent i å håndtere denne tilstanden, sier pensjonert professor og hjerte-karkirurg, Andries J. Kroese.

Bwell, leverandør av massasjestol og stressmestringsprogram, bekrefter at interessen rundt oppmerksomhetstrening har eksplodert den seneste tiden.

Øker effektiviteten

I dag er sykefraværet på seks prosent, og en betydelig andel av dette antas å være knyttet til stress. Karen Kollien Nygaard, psykolog og bedriftsrådgiver, forklarer fenomenet slik: – Vi har kortere arbeidsdager og mer fleksibilitet. Likevel blir vi mer syke – av diffuse grunner. Utbrenthet og slitenhet er en konsekvens av måten vi lever livene våre på, sier hun.

Både hun og Kathrine Darell Hovland, daglig leder i Bwell, fremhever mindfulness som en anerkjent metode for å mestre stress – og ikke minst for å unngå det. Og på kjøpet blir vi mer konsentrerte og strategiske på jobb.

– Stadig flere bedriftsledere forstår at det vi leverer på jobb henger sammen med hvordan vi har det som mennesker, sier daglig leder Darell Hovland.

Både sykehus, skattekontor, kommuner, fengsel, vekterselskap og mange i det private næringsliv er blant Bwells kunder. Felles for dem alle er at de trenger å trene på å ta seg pauser. Pausene er avgjørende for å kunne holde på konsentrasjonen. Forskning viser nemlig at energien daler allerede etter tre timer på jobb. Og på slutten av dagen går de fleste av oss på halv maskin.

– Det handler om å være produktiv og til stede, om å oppnå mer med mindre stress. Tenk hva det for eksempel betyr at vi helsepersonell holder hodet kaldt, men hjertet varmt, sier Kroese.

Konsentrasjonsleir i Japan

Kroese fikk selv erfare en ekstrem form for stress tidlig i livet: Familien hans var nederlendere bosatt i Japan og ble sendt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Kroese bodde der fra han var omtrent ni måneder til han ble fem år. Faren var blitt drept, mens moren ironisk nok ble reddet av Hiroshima-bomben.

– Vi ble befridd fra konsentrasjonsleiren rent fysisk, men ikke i hodet. Jeg har derfor hele livet lett etter en måte å håndtere stress på, forteller han.

Som voksen fikk han til alt det mange drømmer om: Han var kirurg, tjente godt, hadde god helse, gode venner og status. Men han var ikke lykkelig. Derfor kuttet han ut kirurgien og freste av gårde til India der han bodde i sin lille, gamle bil i ett år. Etter mye leting fant han veien ut av lidelse og usunt stress: oppmerksomhetstrening.

Usynlig fiende

Det farligste med usunt stress er at det ikke er sikkert at vi merker at det er der. –Men det hjernen glemmer, husker kroppen. Det er derfor mange har smerter som ikke kan forklares ved hjelp av MR, blodprøver eller røntgen. Vi må være oppmerksomme slik at vi kan lære oss å slå av bryteren, sier Kroese.

– Jeg opplever at de organisasjonene som tar dette på alvor både erfarer at de lykkes bedre og at det har innvirkning på sykefraværet. Det er en kjempemyte at man må skvise privatlivet sitt for å lykkes på jobb – det er jo der vi skal hente oss inn, sier psykolog Kollien Nygaard.

Hun anbefaler alle å trene på å hvile og være glad i den dagen man har, i stedet for å bruke krefter på å tenke på hvordan man trodde den skulle bli.

(Pressenytt)

Kontaktpersoner:

• Bwell, daglig leder Kathrine Darell Hovland, mobil 40 00 12 10.
• Scandinavian Centre for Awareness Training (Scat), Andries J. Kroese, mobil 90 15 17 34.