presseticker

Skip to main content

Sørlendinger lærer mest på jobb

  Publisert: 05.06.2012 07:26 - av  Henning Poulsen
Oslo: Én av fire arbeidstakere på Sørlandet mener sjefen investerer nok i deres kompetanse. – Vi må gjøre det mer lønnsomt å utvikle våre egne hoder, sier Paul Chaffey i Abelia.

Mens 62 prosent av ansatte i virksomheter på Sørlandet og i Telemark mener de får brukt kompetansen sin på jobb, opplever 25 prosent at arbeidsgiver i stor grad investerer i deres kompetanse. Det er den høyeste andelen i landet, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Abelia.

 

– Dette kan likevel bli mye bedre. For at bedrifter på Sørlandet skal være konkurransedyktige må de ligge i teten på kunnskap og kompetanse. For at all satsingen på utdanning, forskning og innovasjon skal ha noen effekt, må det også skje en kontinuerlig læring på arbeidsplassen, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.

 

Han påpeker at norske bedrifter møter stadig tøffere konkurranse, og som høykostland er det nesten umulig å konkurrere på pris. – Omtrent uansett hva du produserer i Norge, så er det noen i India eller Kina som kan gjøre det til en brøkdel av prisen. Siden vi ikke kan være billigst, må vi i stedet være best. Derfor er det helt avgjørende at vi nå tar de riktige grepene for å styrke læring i arbeidslivet, sier Chaffey.

 

Mister kompetanse

Menneskelige ressurser utgjør ifølge Statistisk sentralbyrå en stadig voksende andel av Norges nasjonalformue, i 2008 lå andelen på 73 prosent. Samtidig som utdannings- og kompetansenivået aldri har vært høyere, bytter norske arbeidstakere jobb oftere enn før. Tidligere i år kunne Finn.no melde om rekordmange aktive CV-er i sin jobbportal, noe som tyder på at flere vurderer å skifte beite i nær fremtid.

 

– Det er helt naturlig at folk bytter jobb, samtidig som det gir arbeidsgiver et vanskelig dilemma. Jo mer som investeres i medarbeiders kompetanse, desto mer attraktiv blir medarbeideren for andre bedrifter. Derfor trenger arbeidsgiver en økonomisk gulrot slik at det satses nok på kunnskap, sier Chaffey.

 

Han mener dagens offentlige virkemidler i stor grad er tilpasset industri og tradisjonelle næringer, og etterlyser virkemidler som stimulerer arbeidsgivere til å investere i medarbeideres kompetanseutvikling. – Vi kan for eksempel tenke oss en ordning med KompetanseFUNN, bygget over samme lest som SkatteFUNN, som treffer alle bedrifter og gjør at de legger mer penger i læring på arbeidsplassen, foreslår Chaffey.

 

– Klasseskille i arbeidslivet

Torger Reve, professor ved Handelshøyskolen BI, mener en KompetanseFUNN-ordning vil gi svært høy avkastning for samfunnet. – Dersom vi ikke gjør noe vil arbeidslivet, særlig små og mellomstore bedrifter, fortsette å underinvestere i sine ansattes kompetanse, mens de store selskapene vil dra ifra. Det vil skape et klasseskille i norsk arbeidsliv som kan få store skadevirkninger på sikt, advarer han.

 

Ifølge Reve vil læring i arbeidslivet samt et fremragende utdanningssystem være fremtidens viktigste konkurransefortrinn. – De fleste tilbringer over dobbelt så lang tid i arbeidslivet som de gjør i utdanning. Utviklingen vår stopper ikke ved avsluttet eksamen, poengterer BI-professoren.

 

Ifølge en europeisk arbeidskraftsundersøkelse jobber 55 prosent av den norske arbeidsstyrken innenfor såkalt læringsintensivt eller kreativt arbeid. Bare Sverige ligger over Norge, mens EU-snittet er på 38 prosent. – Vi er langt fremme på kunnskap, og nettopp derfor er det viktig at vi stimulerer og styrker læringsøkonomien vår. Utgangspunktet vårt er sterkt, men på de internasjonale markedene er det mange som jobber hardt for å gå forbi oss, sier Paul Chaffey i Abelia.

(Pressenytt)

 

 

PARTIENQUETE

Vi spurte partiene på Stortinget om de støtter opprettelsen av en KompetanseFUNN-ordning for å stimulere til læring i arbeidslivet. Dette svarte de:

 

Ingrid Heggø (Arbeiderpartiet)

– Jeg er svært opptatt av at vi skal stimulere til kompetanseoppbygging i næringslivet. De ansatte er næringslivets viktigste ressurs, og bedriftene bør se verdien av å investere i deres kompetanse. Etter mitt syn er forslaget om KompetanseFUNN, etter modell av SkatteFUNN, noe som bør vurderes videre.

 

Elisabeth Aspaker (Høyre)

– Vi er opptatt av å satse på kompetanseheving i alle deler av samfunnet. Vi tror ikke at læring er ferdig når man avslutter skolen. Derfor vil vi oppmuntre økonomisk til at bedrifter investerer i sine ansattes kompetanseutvikling. KompetanseFUNN er et av mange spennende forslag.

 

Trine Skei Grande (Venstre)

– Vi er positive til å se på alle virkemidler som bidrar til å stimulere kunnskapsutvikling og innovasjon i samfunnet. Derfor er KompetanseFUNN meget interessant. Norge har historiske muligheter til å satse på det som er viktigst, og kunnskap og forskning er avgjørende for framtidas arbeidsplasser og velferd.

 

Robert Eriksson (Fremskrittspartiet)

– Det er liten tvil om at vi trenger mer arbeidskraft, og da kompetent arbeidskraft. Det å opprette en KompetanseFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN er et interessant forslag vi vil se nærmere på.

 

Alf Holmelid (Sosialistisk Venstreparti)

– Vi mener det er viktig å investere i medarbeidernes kompetanse, blant annet for å videreutvikle vår innovasjonsevne. I arbeidet med nytt program for neste stortingsperiode vurderer vi ulike tiltak for økt satsing på etter- og videreutdanning både i privat og offentlig sektor.

 

Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti)

– For å være konkurransedyktig og møte de utfordringene Norge står overfor er vi helt avhengig av et fortsatt høyt kompetansenivå i arbeidslivet. KompetanseFUNN er et spennende forslag som gir gode incentiver til arbeidsgivere om å ha fokus på kompetanseutvikling. KrF er i utgangspunktet positiv til slike forslag.

 

Irene Lange Nordahl (Senterpartiet)

– Vi er positive til at bedrifter investerer i kompetanseutvikling og har programfestet at vi gjennom skatte- og avgiftssystemet vil styrke bedriftenes incentiver til å heve kompetansen til arbeidsstyrken. KompetanseFUNN-ordningen må defineres nærmere før vi kan ta stilling til denne modellen konkret.

 

 

Kontaktperson:

* Abelia, administrerende direktør Paul Chaffey, mobil 916 43 863

 

Kompetanseutvikling er et hovedtema på Abelias årskonferanse 6. juni. Les mer om konferansen her: http://abelia.no/kalender/froeken-norge-aarskonferansen-2012-article1966-172.html

 

Bildetekst:

LÆRING PÅ JOBB. – For at all satsingen vår på utdanning, forskning og innovasjon skal ha noen effekt, må vi også ha læring på arbeidsplassen, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.

 

 

Fotokreditering:

Trine Skei Grande: Caroline Roka

Ingrid Heggø: Stortingsarkivet

Alf Holmelid: Stig Marlon Weston

Kjell Ingolf Ropstad: Kreativ Foto

 

Følgende bilder er knyttet til denne artikkelen:
Bilde - vedlegg til sak paul chaffey - hoved.JPG 1,02 MB (4272x2848)
Bilde - vedlegg til sak Alf-Egil-Holmelid SV.jpg 191,88 kB (1500x998)
Bilde - vedlegg til sak Elisabeth Aspaker høyre.jpg 1,93 MB (2215x2235)
Bilde - vedlegg til sak ingrid heggø ap.jpg 391,72 kB (500x668)
Bilde - vedlegg til sak irene lange nordahl sp.jpg 271,26 kB (500x668)
Bilde - vedlegg til sak kjell ingolf ropstad krf.jpg 1,67 MB (1664x2500)
Bilde - vedlegg til sak robert eriksson frp.jpg 84,90 kB (1000x667)
Bilde - vedlegg til sak trine skei grande venstre.jpg 271,19 kB (1024x683)

Denne saken er skrevet av Pressenytt for Abelia, og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 05.06.2012 07:26
Teknisk løsning ZEVS AS