Mange kan havne i uførefella

I fjor fikk nesten 300 000 nordmenn uførepensjon fra NAV. Dette er 5 000 flere enn året før.

En undersøkelse Norstat har gjennomført for Storebrand viser at 44 prosent av befolkningen mangler eller ikke vet om de har uføreforsikring gjennom jobben. Forbrukerøkonom Knut Dyre Haug mener folk flest bør skaffe seg bedre oversikt over egne rettigheter. Han minner om at flertallet av arbeidstakere i privat sektor faktisk er med i tjenestepensjonsordninger som ikke gir rett til uførepensjon. Kun 37 prosent av de ansatte har uførepensjonsordning, viser tall fra FNO

– En del arbeidstakere stoler nok på at arbeidsplassen eller folketrygden dekker de økonomiske tapene som skulle oppstå ved arbeidsuførhet. Realiteten er et betydelig inntektsbortfall som kan gi alvorlige økonomiske problemer, særlig hvis du har forpliktelser som familie og boliglån, sier han.

Tjener du mye mister du mer

Regjeringen foreslår en ordning hvor folketrygden gir 66 prosent av inntekt opp til 6 G (475 296 kroner) i uførepensjon. Utbetalinger utover dette avhenger av at man er dekket gjennom arbeidsgivers tjenestepensjonsordning eller privat forsikring. Å få inntekten redusert med minst en tredjedel vil for de fleste bety en vesentlig livsstilsendring.

– I tillegg er det viktig å huske at jo mer du tjener over 6 G, desto større vil inntektsgapet og det økonomiske tapet bli. Familier som i utgangspunktet har høy inntekt og betjener mye lån vil kunne få store betalingsproblemer dersom en av inntektene halveres. Mange har rett til uførepensjon fra arbeidsgiver, men her er det store forskjeller. Sjekk derfor med din arbeidsgiver eller arbeidsgivers pensjonsleverandør hva du har rett på, sier Dyre Haug.

På samme måte som bilen skal inn til EU-kontroll med jevne mellomrom bør man også ta en regelmessig kontroll av privatøkonomien og hvor godt man er sikret mot tap av arbeidsinntekt:

– Først bør du ha oversikt over dine rettigheter og sørge for at du vet hva du vil få dersom du blir ufør. Deretter bør du vurdere hva inntektstapet vil bety for privatøkonomien og mulighetene for å kunne opprettholde den levestandarden du er vant til. Ut fra dette bør du vurdere behovet for private forsikringer som kan supplere folketrygden og eventuelle ytelser fra arbeidsgiver, opplyser Dyre Haug.

Kontaktpersoner:

* Storebrand, forbrukerøkonom Knut Dyre Haug, mobil 93 48 01 35

* Storebrand, direktør for næringspolitikk Jan Otto Risebrobakken, mobil 480 82 602