Tetter tidslekkasjer i helsevesenet og utvikler bydel i sanntid

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Design handler om mye mer enn bare hvordan ting ser ut. Årets mottakere av DOGA-merket viser at strategisk bruk av design kan bidra til innovasjon, verdiskaping og bedre løsninger i både privat og offentlig sektor. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

God investering når tidene er usikre

I forrige uke offentliggjorde DOGA hvilke nykommer- og arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå avslører stiftelsen hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.

– I usikre tider er det viktig å satse på nyskaping som gir reell verdi. Årets mottakere av DOGA-merket viser hva som er mulig når design og arkitektur brukes som drivkraft i utviklingsarbeidet. Prosjektene gir både inspirasjon og konkrete svar på utfordringer vi står overfor, sier Hjemdal.

Bærekraft og ombruk går som en tydelig rød tråd gjennom årets mottakere.

– Prosjektene viser hvordan design kan redusere ressursbruk, forlenge materialers levetid og skape verdi for både næringsliv, samfunn og enkeltindividet. Her handler det ikke om symboltiltak, men om løsninger som fungerer og som peker fremover. Det gjør prosjektene relevante langt utover sin egen bransje, sier Hjemdal.

Kulturhavna: Et unikt verktøy for byutvikling

I flere år har en viktig del av sentrum i Ålesund ligget brakk og trist, uten identitet eller funksjon. På lengre sikt er planene store for Sørsiden, men på kort sikt har det vært vanskelig å skape engasjement og eierskap i et midlertidig byrom.

Eieren, Sørsida Utvikling, ønsker å fylle havneområdet med yrende kulturliv. Men hvordan skal dette se ut i praksis? Hva ønsker innbyggerne seg? For å få svar hyret de inn designbyrået ANTI, og sammen har de gjennomført et tverrfaglig designprosjekt med Ålesund kommune, kulturaktører, lokal ungdom og ulike fagmiljøer på laget.

Resultatet er et digitalt medvirkningsverktøy der innbyggere kan foreslå aktiviteter og tilbud, og samtidig se hva andre har spilt inn. Løsningen gir både åpenhet og oversikt i en utviklingsfase som ellers lett kunne blitt både fragmentert og lukket.

1,9 millioner mulige logoer

Medvirkningen er også tett koblet til det visuelle uttrykket. Hvert forslag får sin egen logo tegnet med utgangspunkt i livet i havnen: badstue, skaterampe, scene, møteplasser og maritime referanser. På den måten er Kulturhavnas identitet i konstant utvikling.

– Designet kobler visuell identitet direkte til handling og gjør medvirkning konkret og engasjerende. Det generative systemet rommer over 1,9 millioner logokombinasjoner, basert på innbyggernes egne innspill. Slik blir medvirkning konkret, tilgjengelig og engasjerende – ikke bare visuelt, men som et faktisk verktøy, sier Mats Ottdal, kreativ leder i ANTI.

Flere av forslagene fra befolkningen har allerede ført til konkrete tiltak, og verktøyet gir både utviklere og kommune bedre grunnlag for å ta gode beslutninger med utgangspunkt i folks ønsker og behov.

– Målet vårt har hele tiden vært å lage en identitet som gir folk reell påvirkning på stedet de bruker. Å motta DOGA-merket er en viktig anerkjennelse av at design kan spille en sentral rolle i demokratisk byutvikling, sier Ottdal.

Design som tillitsbygger

Juryen mener prosjektet hvordan design kan bygge fellesskap, tillit og tilhørighet, og samtidig gi retning og liv til et byrom i transformasjon.

«Det digitale verktøyet gjør identiteten aktiv og tilgjengelig, og inviterer befolkningen med på utviklingen av Kulturhavna. Formspråket er urbant, lekent og menneskelig. Den modulære K-en danner et dynamisk og karaktersterkt system der hundretusenvis av varianter oppleves som én tydelig identitet. De håndtegnede ikonene, hentet direkte fra livet i havneområdet, gir uttrykket et gjenkjennelig preg som kler både stedet og målgruppen,» står det i juryens uttalelse.

Aidn: Stopper tidslekkasjer i helsesektor

Eldrebølgen og mangel på helsepersonell gjør at omsorgstjenestene i Norge er under stadig større press. Journalsystemer som ikke snakker sammen gjør at verdifull tid forsvinner i dokumentasjon og dobbeltarbeid, og gjør ting enda verre.

Aidn ble etablert for å ta tak i denne samfunnsutfordringen. Selskapet vokste ut av e-helse- og teknologiselskapet Kernel, som i 2021 startet et omfattende innsiktsarbeid i kommunehelsetjenesten. Gjennom besøk i en rekke kommuner ble det tydelig at problemet ikke bare handlet om kapasitet, men om digitale verktøy som var lite tilpasset arbeidsflyten til dem som faktisk bruker dem.

– Vi har bygget selskapet rundt en tydelig designdrevet filosofi, fordi vi tror at det å være tett på brukerne vil gi den effekten som trengs. Ved å jobbe sammen med helsepersonell og forstå hverdagen deres, vil vi løse de faktiske problemene på en god måte, sier Marius Røstad, produktansvarlig i Aidn.

Fra fire timer til 30 minutter

Over en treårsperiode har designere, klinikere, utviklere og analytikere jobbet tett sammen med mer enn 20 pilotkommuner. Arbeidet har bygget på dybdeintervjuer, skyggeobservasjoner, samskaping og kontinuerlig testing på tvers av hjemmetjeneste, institusjon, rehabilitering og forvaltning.

Denne tilnærmingen har gjort det mulig å identifisere konkrete tidstyver i helsevesenet. Ett eksempel er ruteplanlegging i hjemmetjenesten, der manuelle kjørelister tidligere skapte stress og forsinkelser. I samarbeid med brukerne utviklet Aidn et system som foreslår tidseffektive ruter basert på kompetanse, geografi og oppgavetype. I én kommune ble planleggingstiden redusert fra fire timer til 30 minutter i uken.

Styrken til Aidn er å presentere store mengder informasjon på en oversiktlig og menneskelig måte. Aidn frigjør tid, reduserer belastning og gi helsepersonell bedre forutsetninger for å gjøre jobben sin. 82 kommuner har så langt anskaffet løsningen.

– Vi har mange eksempler på hvordan design har ført til at vi faktisk sparer masse tid i kommunehelsetjenesten i dag. Dette er hovedgrunnen til at vi har vunnet alle anbudene vi har deltatt i så langt – og flere skal det bli fremover, sier Røstad.

«Ambisiøs og solid»

Juryen kaller Aidn en ambisiøs og solid designdrevet satsing i en av Norges mest komplekse sektorer.

«Prosjektet skiller seg ut ved å gå tett på arbeidshverdagen til helsepersonell i over 20 kommuner, og bruke designmetodikk til å utvikle løsninger som faktisk avlaster dem. Brukergrensesnittet kombinerer profesjonell klarhet med en intuitiv visuell logikk som gjør krevende oppgaver mer håndterlige,» står det i juryvurderingen.

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

Bildetekster:

MEDVIRKNING. Kulturhavna i Ålesund blir til som følge av en imponerende medvirkningsprosess. Foto: Memoria/ANTI

STOPPER TIDSLEKKASJER. Med Aidn flyttes tid som tidligere gikk til dobbeltarbeid og tunge systemer, over til omsorg og pasientkontakt. Så langt har 82 kommuner valgt den norske løsningen. Foto: Aidn

MANGE KVALITETER. – Design handler om veldig mye mer enn bare hvordan ting ser ut, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. Foto: Sverre Chr. Jarild

Kontaktpersoner:

* DOGA, seniorrådgiver Cecilie Molvær Jørgensen, mobil 99 72 81 78

* Aidn, produktsjef Marius Røstad, mobil 90 18 25 49

* Anti (Kulturhavna), kreativ leder og partner Mats Ottdal, mobil 482 87 553