Bergensbadstue og identitetsprosjekt får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Laugaren: Varmer opp Bergens sjøfront

Moderne byutvikling er gjerne forbeholdt politikere, etater og private og statlige eiendomsgiganter. Kan dugnadsånd og frivillig innsats fremdeles spille en rolle i utformingen av fremtidens byrom?

Da arkitektstudenten Bjørnar Skaar Haveland meldte seg inn i en vinterbadeklubb i Bergen, oppdaget han to ting: At vinterbading er kaldt, og at Bergen ikke har noe særlig badstuetilbud. Sammen med en arkitektkollega, Kine Djupevåg Fristad, bestemte han seg for å gjøre noe med dette.

– Vi hadde lyst til å skape noe spennende som byen trengte. Jeg visste jo fra egen erfaring at bading kan være en god arena for å skape mestring og nye sosiale nettverk. Vi ville utvide begrepet badstue, og se hvordan varmen kunne brukes til å aktivere sjøfronten, sier Haveland.

Etter en workshop på Bergen Arkitekthøgskole ble det klart hva som måtte til: En flytebadstue i Bergensfjorden, bygget på dugnad.

Måtte lage egne limtrebjelker

Bergen Laugarlag ble stiftet med et uttalt mål om å gjøre Bergensfjorden like tilgjengelig for allmuen som Bergensfjellene er. Mer enn 50 frivillige meldte seg til innsats, og Haveland organiserte byggingen av egen produksjonslinje for limtrebjelker ved et gammelt verft på Laksevåg.

– Vi visste jo ikke helt hva vi bega oss ut på, og vi møtte også en del skepsis der ute. Ingen ville lage bjelkene for oss, så da var det bare å motbevise dem ved å gjøre det selv. Realismen var alltid i prosjektet – det krevde bare litt mer presisjon og håndverk enn det man kanskje er vant til, sier Haveland.

De frivillige lærte seg byggeteknikk underveis i prosjektet, med kyndig bistand fra Haveland. Gjennom helger og i ferier bygget de et 72 kvadratmeter stort flytebygg med badstue, badebrygge, innvendig badekulp, oppholdsrom og garderobe.

Badstuen er høyreist og iøynefallende, med et bueformet tak. Innvendig er det praktiske skyvedører som gir de opptil 24 personene i badstuen vakkert utsyn utover idylliske Nordnes.

Vil ha mer samskapende arkitektur i Bergen

Etter prøvedrift våren 2023, ble Laugaren, som sjøbadstuen blir kalt, satt i ordinær drift ved USF Verftet i Bergen sentrum. Badstuen har blitt et populært innslag i byen mellom de syv fjell, og brukes også til møter, kulturarrangementer og andre sammenkomster. Haveland forteller at det fort kan bli aktuelt å utvide satsingen.

– Kombinasjonen av vakre omgivelser, lave priser, en skikkelig god badstue, hyggelige frivillige og gode kulturaktiviteter er noe som har slått an. Det er stort sett alltid fullt. Når vi utvider vil vi fortsette å gjøre det gjennom samskaping tuftet på verdiene som vakker arkitektur skaper, sier han.

Tidligere i år stiftet Haveland konsulentselskapet Utopic, der han blant annet jobber med både byutvikling og småskalaarkitektur. Han forteller at han har lært mye av prosjektet Laugaren.

– Ikke minst har jeg innsett hvor uvurderlig det er å ha flere roller inn i en designprosess. Med Laugaren var jeg både bestiller, arkitekt og utførende, og jeg tror dette gjorde resultatet bedre. Dessuten føler jeg at prosjektet viser hvor mye verdi som skapes gjennom vakker arkitektur, sier Haveland.

«Unik sosial møteplass og lavterskeltilbud»

Juryen lar seg begeistre av hva en gjeng frivillige har fått til kun ved hjelp av oppfinnsomhet, innsats og engasjement.

«Laugaren er vakkert utformet og viser et imponerende godt håndverk, utført av frivillige amatører som har lært teknikkene underveis. Badstuen har fine detaljer og er bygget i miljøvennlige, lokale materialer. Vi gleder oss over samlingsrommet som ligger i forkant av selve badstuen. Det er et genialt grep som gir Bergen en unik sosial møteplass og et lavterskeltilbud som kommer befolkningen til gode. Laugaren kan være til inspirasjon for alle som vil samle krefter for å skape noe i lokalsamfunnet sitt,» oppfordrer juryen.

Navnet Laugaren spiller på det norrøne ordet laugardagr, som betyr “vaskedag”. I dag kjenner vi denne dagen som lørdag.

Identitet – en hyllest til arven: Færøysk fokus, allmenn appell

I en stadig mer globalisert verden, hva vil det si å komme fra et sted? Og kan estetisk utforming brukes for å gi lokal identitet et håndfast og konkret uttrykk?

Designeren Miriam Sleire har røtter på Færøyene. Da hun skulle skrive en masteroppgave ved Universitetet i Bergen om stedsidentitet, valgte hun å konsentrere seg om den færøyske identiteten.

– Jeg ser egentlig på oppgaven som grenseløs, siden tematikken med hvordan vi kan videreføre våre særegne trekk og ressurser i møte med modernisering og globalisering egentlig er aktuell nesten overalt. Færøyene tjener som et godt eksempel på dette, sier hun.

Sleire reiste på flere feltstudieturer, og kartla og dokumenterte arkitektur, fargevalg og materialbruk i 10 færøyske bygder. Dette arbeidet ble til et identitetsatlas i bokform, som viser historiske og kulturelle verdier på hvert sted.

Vil gi vill ull ny verdi

Parallelt med dette undersøkte hun ullproduksjon på Færøyene. Hun fant at ullen fra færøyske villsauer blir sett på som verdiløs, og at det meste brennes.

– Jeg har alltid fått høre at det er mer sau enn folk på Færøyene. Ullen har lenge vært veldig viktig her. Da jeg oppdaget at den ikke har noen markedsverdi lenger, ønsket jeg å undersøke hvorfor. Jeg ville se om det er mulig å gjøre den verdifull igjen, slik at den kommer til nytte for lokalsamfunnene der, sier hun

Sleire brakte derfor ullen til Norge for forsøksveving. Slik avdekket hun potensialet som bor i dette råmaterialet. Arbeidet hennes endte i en prøvekolleksjon av tekstiler – og en erkjennelse av at færøysk villsaueull definitivt har et uforløst potensial.

– Alle steder har en identitet som springer ut fra ressurser, arkitektur og landskap. Når en stor ressurs som dette mister verdien, mister samfunnet samtidig en del av sin identitet. Jo mer vi nedprioriterer lokale referanser og ressurser, desto mer av oss selv mister vi, sier Sleire.

«Til å få gåsehud av»

Juryen mener oppgaven «Identitet – en hylles til arven» holder et imponerende høyt nivå.

«Oppgaven fremmer stedsidentitet samtidig som den viser hvordan lokale krefter på Færøyene kan skape lønnsomhet av noe som i dag er avfall. Slikt fører til engasjement og stolthet. Gjennom sine dypdykk i lokalt særpreg, skaper hun ullprodukter av høy kvalitet, kjennetegnet av sanselighet og omsorg for mennesker. Det er til å få gåsehud av,» uttaler juryen.

(Pressenytt)

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

Bildetekster:

FLYTEBADSTU. Laugaren i Bergen mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto: Fredrik Besvåg

MYK IDENTITET. Prosjektet «Identitet – en hyllest til arven» får DOGA-merket nykommer. Her viser Miriam Sleire fram ull fra færøysk villsau. Foto: Maud Pold

Kontaktpersoner:

* Miriam Sleire, miriam.inc@live.no, mobil 93 23 59 29

* Bjørnar Skaar Haveland, bjornar@utopic.no, mobil 94 87 79 30

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22