presseticker

Skip to main content

Sigrid fra Asker og Oskar fra Bærum får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

  Publisert: 14.03.2024 10:25 - av  Henning Poulsen

RESSURSATLAS. Ressursbruket mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto/Illustrasjon: Torvik/Strandvoll

ORDEN PÅ BATTERIENE. Tap Out får DOGA-merket nykommer. Foto: Mons Schau Eriksen

Når gammelt batteri settes tilbake i emballasjen, popper det nye ut. Foto: Mons Schau Eriksen

Hun har kartlagt lokale ressurser og planlagt et ambisiøst transformasjonsprosjekt i Berlevåg. Han har funnet en genialt enkel måte å holde orden på brukte og ubrukte batterier på. Nå mottar Sigrid Lyche Strandvoll fra Asker og Oskar Keller fra Bærum den viktige prisen DOGA-merket nykommer.

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

 

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

 

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Tap Out: Lei av løse batterier

Du finner dem i de fleste hjem – i skuffer, skåler og på kjøkkenbenken: Løse batterier her, løse batterier der, løse batterier overalt! Hvor hører de til? Er de tomme eller nye? Vil de noensinne bli brukt? Ender de i spesialavfallet eller i søppeldunken?

 

Johannes Nyborg Heyning, designstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), var lut lei løse batterier i roteskuffen hjemme hos seg. En uformell spørrerunde avdekket at venner og bekjente hadde det samme problemet. Samtidig fikk Heyning i oppgave å designe emballasje for et selvvalgt produkt. Da ble valget enkelt.

 

– Da jeg forsto at flere enn meg hadde dette problemet, ble jeg skikkelig motivert til å finne en løsning. Og ganske snart fikk jeg en ordentlig aha-opplevelse, sier han.

 

Sorterer batteriene i emballasjen

Heyning innså at i det sekund du tar et batteri ut av emballasjen, frigjør du plass til et annet. Med dagens batteriemballasje utnyttes ikke dette tomrommet. Du kan riktignok legge det brukte batteriet i emballasjen, men da mister du fort oversikt over brukte og ubrukte batterier.

 

Derfor har Heyning laget en ny kartongemballasje for AA-batterier. Den har fått navnet Tap Out, og har ni separate, avlange rom med forsegling. Hver gang du tar ut et nytt batteri, må du bryte en forsegling. Denne bryter du ved å dytte et brukt batteri inn i sylinderen der det nye batteriet ligger. Dermed blir ikke gamle batterier liggende og slenge, samtidig som det er lett å skille mellom brukte og ubrukte batterier.

 

Ser opp til Reodor Felgen

Johannes Nyborg Heyning har fremdeles to år igjen på AHO, og gleder seg nå til å utforske designfaget videre.

 

– Som industridesigner føler jeg et ansvar for å designe gode og bærekraftige løsninger. Det verden trenger aller mest fremover er å bli tatt godt vare på. Alternativt hadde det vært gøy å kunne kalle seg oppfinner! Har jo alltid sett litt opp til Reodor Felgen, smiler han.

 

I mellomtiden håper Heyning at Tap Out-emballasjen kan videreutvikles og settes i produksjon.

 

«Trenger flere løsninger som denne»

Hvert år produserer vi fire milliarder AA-batterier. Juryen håper Tap Out-emballasjen kan bidra til at færre av disse ender på fyllingen.

 

«Hvis vi skal klare å leve mer miljøvennlig, trenger vi løsninger som denne. Vi synes det er forfriskende at studenten zoomer inn på et såpass lite og hverdagslig problem. Tap Out er genial i all sin enkelhet. Denne emballasjen kunne gått rett inn i porteføljen til de store batteriprodusentene og gjort batterihåndtering trygt og enkelt,» uttaler juryen.

 

Ressursbruket: Vil få nytt liv i gammel betong

Mange tettsteder rundt om i landet strever med synkende folketall. I kjølvannet av fraflyttingen står tomme bygninger og tapte muligheter. I sin diplomoppgave ved NTNU utforsker arkitektstudentene Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll hvordan forlatte betongbygg kan få nytt liv gjennom en økologisk tilnærming.

 

– Vi er begge svært engasjerte i hvordan vi som arkitekter kan bidra til å løse natur- og klimakrisen. Byggebransjen trenger en ressursreform, fastslår Torvik.

 

– I tillegg har vi begge en forkjærlighet for naturmaterialer og ønsket å lære mer om deres egenskaper samt utforske hvordan de kan brukes, legger Strandvoll til.

 

Fordypet seg i krekling, skjell og fiskeslo

Et forlatt fiskebruk i Berlevåg på Finnmarkskysten ble utgangspunkt for oppgaven. Etter intervjurunder med lokalbefolkningen, bestemte de to arkitektstudentene seg for å lage et omfattende atlas over alle slags natur- og gjenbruksressurser i området. Blant de lokale materialene finner vi krekling og skjell.

 

– Vi lærte for eksempel at du kan bruke skjell i komposittplater, etterisolere med halm eller saueull, lage jordgulv av leire eller lage dampsperre av sukker og fiskeslo. Vi jobbet tett på naturmaterialene og lagde fysiske materialprøver for å utforske det arkitektoniske potensialet, forteller Strandvoll.

 

Atlaset er en lokal oversikt, samtidig som metoden bak kan brukes for å lage tilsvarende ressurskartlegginger andre steder. I oppgaven viser Torvik og Strandvoll også hvordan det forlatte fiskebruket kan omvandles til en ressurs for hele Berlevåg. De har laget et forslag som inneholder verksted, håndverkslokaler, kontorfellesskap og atelier. Og ved å koble øverste etasje til en takterrasse, kan hele bygda få et felles samlingspunkt.

 

Kan bli håndbok for kommuner

Ressursbruket har allerede vært utstilt på Gjenbruksuka og vist fram under arrangementet Strategier i betong i Bodø. Samtidig har metodikken bak ressursatlaset høstet mye ros.

 

– På sensuren ble det sagt at ressursatlaset kunne utvikles videre i en doktoravhandling, og det er en spennende tanke. Det kunne også vært veldig interessant å gjøre ressursatlaset til en håndbok som alle kommuner kan bruke til å kartlegge egne natur- og gjenbruksressurser, sier Torvik.

 

Hun har nå fått jobb hos Käferstein & Meister Architekten i Sveits, og har planer om å jobbe mer med naturmaterialer i tiden fremover. Jenny Fausa Torvik er ansatt i Driv Arkitekter i Oslo, og arbeider for tiden med transformasjon av en annen betongbygning i Nord-Norge.

 

«Bygger bro mellom teori og praksis»

Juryen fryder seg over det høye ambisjonsnivået i oppgaven Ressursbruket, som rommer alt fra distriktsutvikling og lokal identitetsbygging til bærekraft og lokal materialbruk.

 

«Studentene tar utgangspunkt i egen nysgjerrighet, går systematisk inn i prosessene, tar uvanlige grep for å gi nytt liv til et forlatt fiskebruk i Berlevåg. Oppgaven inviterer til refleksjon, og presenterer nyskapende løsninger som kan inspirere mange. Vi har stor tro på at slik nytenkning kan gi verdi til samfunnet – den bygger bro mellom teori og praksis, styrker stedets identitet og løfter frem potensialet i uutnyttede ressurser,» står det i jurykjennelsen.

(Pressenytt)

 

 

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

 

 

 

Bildetekster:

RESSURSATLAS. Ressursbruket mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto/Illustrasjon: Torvik/Strandvoll

 

ORDEN PÅ BATTERIENE. Tap Out får DOGA-merket nykommer. Foto: Mons Schau Eriksen

 

 

Kontaktpersoner:

* Sigrid Lyche Strandvoll, sigridstrandvoll@gmail.com, mobil 91 39 72 44

* Johannes Nyborg Heyning, johannes.heyning@gmail.com, mobil 95 08 80 38

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

Faktabokser:

Hva er DOGA-merket nykommer?

DOGA-merket nykommer er en årlig prisutdeling som hedrer og synliggjør de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur.

Prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge (DOGA).

I 2024 har juryen tildelt DOGA-merket nykommer til 6 prosjekter. Det var 77 søkere til utmerkelsen.

Overrekkelsen av DOGA-merkene skjer på DOGA 14. mars.

 

Hva er DOGA?

Design og arkitektur Norge (DOGA) fremmer god bruk av design og arkitektur i Norge for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme løsninger.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for innovasjon og verdiskaping, og mottar et årlig tilskudd over statsbudsjettet.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet har satt disse målene for DOGAs arbeid:

- Øke konkurranseevnen i næringslivet
DOGA skal bidra til økt kunnskap om og bruk av design og arkitektur i innovasjons- og verdiskapingsprosesser i næringslivet.

- Økt innovasjon i offentlig sektor
DOGA skal bidra til samarbeid på tvers av sektorer og bedre tjenester gjennom økt offentlig bruk av design og arkitektur.

- Utvikle bærekraftige, attraktive og innovative byer og tettsteder
Gjennom designmetodikk, arkitektur og innovasjonsprosesser skal DOGA fremme utvikling av bærekraftige og attraktive byer, tettsteder og lokalsamfunn i hele landet.

- Gi gode design- og arkitekturpolitiske råd
DOGA gir råd til regjeringen rundt utvikling av politikk og virkemiddelbruk på design- og arkitekturfeltet.


Denne saken er skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur Norge (DOGA), og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 14.03.2024 10:25
Teknisk løsning ZEVS AS