presseticker

Skip to main content

To studentprosjekter fra Oslo får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

  Publisert: 14.03.2024 12:16 - av  Henning Poulsen

ORDEN PÅ BATTERIENE. Tap Out får DOGA-merket nykommer. Foto: Mons Schau Eriksen

NY BRUK FOR GRUVELAND. Oppgaven «Mining Sand, Claiming Land» belønnes med DOGA-merket nykommer. Illustrasjon/foto: Olive Lok Yan Wong

Hun har laget en plan for rehabilitering av gamle gruveområder. Han har funnet en genialt enkel måte å holde orden på brukte og ubrukte batterier på. Nå mottar Olive Lok Yan Wong og Johannes Nyborg Heyning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo den viktige prisen DOGA-merket nykommer.

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

 

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

 

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Tap Out: Lei av løse batterier

Du finner dem i de fleste hjem – i skuffer, skåler og på kjøkkenbenken: Løse batterier her, løse batterier der, løse batterier overalt! Hvor hører de til? Er de tomme eller nye? Vil de noensinne bli brukt? Ender de i spesialavfallet eller i søppeldunken?

 

Johannes Nyborg Heyning, designstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), var lut lei løse batterier i roteskuffen hjemme hos seg. En uformell spørrerunde avdekket at venner og bekjente hadde det samme problemet. Samtidig fikk Heyning i oppgave å designe emballasje for et selvvalgt produkt. Da ble valget enkelt.

 

– Da jeg forsto at flere enn meg hadde dette problemet, ble jeg skikkelig motivert til å finne en løsning. Og ganske snart fikk jeg en ordentlig aha-opplevelse, sier han.

 

Sorterer batteriene i emballasjen

Heyning innså at i det sekund du tar et batteri ut av emballasjen, frigjør du plass til et annet. Med dagens batteriemballasje utnyttes ikke dette tomrommet. Du kan riktignok legge det brukte batteriet i emballasjen, men da mister du fort oversikt over brukte og ubrukte batterier.

 

Derfor har Heyning laget en ny kartongemballasje for AA-batterier. Den har fått navnet Tap Out, og har ni separate, avlange rom med forsegling. Hver gang du tar ut et nytt batteri, må du bryte en forsegling. Denne bryter du ved å dytte et brukt batteri inn i sylinderen der det nye batteriet ligger. Dermed blir ikke gamle batterier liggende og slenge, samtidig som det er lett å skille mellom brukte og ubrukte batterier.

 

Ser opp til Reodor Felgen

Johannes Nyborg Heyning har fremdeles to år igjen på AHO, og gleder seg nå til å utforske designfaget videre.

 

– Som industridesigner føler jeg et ansvar for å designe gode og bærekraftige løsninger. Det verden trenger aller mest fremover er å bli tatt godt vare på. Alternativt hadde det vært gøy å kunne kalle seg oppfinner! Har jo alltid sett litt opp til Reodor Felgen, smiler han.

 

I mellomtiden håper Heyning at Tap Out-emballasjen kan videreutvikles og settes i produksjon.

 

«Trenger flere løsninger som denne»

Hvert år produserer vi fire milliarder AA-batterier. Juryen håper Tap Out-emballasjen kan bidra til at færre av disse ender på fyllingen.

 

«Hvis vi skal klare å leve mer miljøvennlig, trenger vi løsninger som denne. Vi synes det er forfriskende at studenten zoomer inn på et såpass lite og hverdagslig problem. Tap Out er genial i all sin enkelhet. Denne emballasjen kunne gått rett inn i porteføljen til de store batteriprodusentene og gjort batterihåndtering trygt og enkelt,» uttaler juryen.

 

Mining Sand, Claiming Land: Tilbakeføring av ødelagt land

Gruvedrift legger beslag på titusener av kvadratkilometer med landområder verden over. Når gruveaktiviteten opphører, blir store områder ofte liggende øde.

 

– Når vi bygger et nytt sted, tar vi materialer fra et annet sted. I ytterste forstand kan du si at vi ødelegger det ene stedet for å bygge det andre. Som landskapsarkitekt forholder jeg meg til jord, sand og grus, men gjennom denne oppgaven har jeg måttet erkjenne at jeg må bruke mindre ressurser på en smartere måte – og helst flere ganger, sier Olive Lok Yan Wong.

 

Fra bondegård til sandtak

Svigerfamilien hennes driver gård i Tyskland. En dag i 2022 kom beskjeden om at jordbrukslandet deres skulle bli til sandtak for industriell gruvedrift. Dette inspirerte Wong, som studerte landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til å se nærmere på etterbruken av slike områder.

 

– Jeg ville utforske om gruvedrift er uunngåelig, og i så fall om den kan bli mer bærekraftig både miljømessig og med tanke på lokalbefolkningen. Jeg ønsket å finne ut hva vi kan oppnå gjennom en helhetlig og proaktiv tilnærming til dette problemet, sier Wong.

 

Ubrukelige innsjøer

Diplomoppgaven hennes, Mining Sand, Claiming Land, handler om hvordan forlatte gruvelandskaper kan forvandles til en fremtidig ressurs. Utgangspunktet er Mittelweser, et gigantisk sandtak i Nord-Tyskland. Her konstaterte hun at dagbruddene ikke bare ødelegger jordbruksland, men også skaper dype og voksende innsjøer med grunnvann. Vannkanten rundt disse er ofte bratt og farlig, og gjør at folk ikke kan bruke landområdene etter at gruvedriften opphører.

 

Derfor foreslår Wong at etterbruk og fremtidig landskapsforming blir en integrert del av all gruvedrift. Ved å ha større variasjon og flere slake helninger i skråningene ned mot innsjøene, skal det bli lettere å ta i bruk områdene etter at driften er lagt ned. Grøfter og kanaler kobler innsjøene sammen. Vann herfra kan også brukes i jordbruket. Piletrær binder og renser jorden, og landskapsarkitekten ser også mulighet for å gjenbruke stein og mur fra gruvedrift i byggingen av nye publikumsområder.

 

En verktøykasse for rehabilitering

Wong forteller at hun står klar til å ta arbeidet sitt videre i Tyskland, og håper oppgaven og en tilhørende rapport kan komme til nytte lokalt. Samtidig er perspektivet hennes mye bredere.

 

– Jeg har formet denne oppgaven som en verktøykasse og som en fleksibel modell som kan brukes i alle mulige sammenhenger der gruvedrift er aktuelt, eller der tidligere gruvelandskap skal tilbakeføres. Derfor er denne synliggjøringen gjennom DOGA-merket nykommer ekstra verdifull, sier Wong, som for tiden jobber som landskapsarkitekt hos Studio Oslo Landskapsarkitekter.

 

«Grundig og tankevekkende»

Juryen lar seg imponere av en grundig og visjonær oppgave som har potensial til å sette spor etter seg, bokstavelig talt.

 

«Med landskapsarkitektens blikk foreslår Olive Lok Yan Wong en rekke forbedringer i driftsmetodene i store gruveprosjekter, slik at landskapsrestaurering blir en integrert del fra start til slutt. Oppgaven representerer en tankevekkende ansvarliggjøring av industrien med potensial for økonomiske, økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger,» skriver juryen i sin kjennelse.

(Pressenytt)

 

 

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

 

 

Bildetekster:

ORDEN PÅ BATTERIENE. Tap Out får DOGA-merket nykommer. Foto: Mons Schau Eriksen

 

NY BRUK FOR GRUVELAND. Oppgaven «Mining Sand, Claiming Land» belønnes med DOGA-merket nykommer. Illustrasjon/foto: Olive Lok Yan Wong

 

Kontaktpersoner:

* Olive Lok Yan Wong, olivewly@gmail.com, mobil 46 74 66 40

* Johannes Nyborg Heyning, johannes.heyning@gmail.com, mobil 95 08 80 38

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

Faktabokser:

Hva er DOGA-merket nykommer?

DOGA-merket nykommer er en årlig prisutdeling som hedrer og synliggjør de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur.

Prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge (DOGA).

I 2024 har juryen tildelt DOGA-merket nykommer til 6 prosjekter. Det var 77 søkere til utmerkelsen.

Overrekkelsen av DOGA-merkene skjer på DOGA 14. mars.

 

Hva er DOGA?

Design og arkitektur Norge (DOGA) fremmer god bruk av design og arkitektur i Norge for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme løsninger.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for innovasjon og verdiskaping, og mottar et årlig tilskudd over statsbudsjettet.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet har satt disse målene for DOGAs arbeid:

- Øke konkurranseevnen i næringslivet
DOGA skal bidra til økt kunnskap om og bruk av design og arkitektur i innovasjons- og verdiskapingsprosesser i næringslivet.

- Økt innovasjon i offentlig sektor
DOGA skal bidra til samarbeid på tvers av sektorer og bedre tjenester gjennom økt offentlig bruk av design og arkitektur.

- Utvikle bærekraftige, attraktive og innovative byer og tettsteder
Gjennom designmetodikk, arkitektur og innovasjonsprosesser skal DOGA fremme utvikling av bærekraftige og attraktive byer, tettsteder og lokalsamfunn i hele landet.

- Gi gode design- og arkitekturpolitiske råd
DOGA gir råd til regjeringen rundt utvikling av politikk og virkemiddelbruk på design- og arkitekturfeltet.


Denne saken er skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur Norge (DOGA), og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 14.03.2024 12:16
Teknisk løsning ZEVS AS