Sterke norske middagsvaner

Hele 89 prosent av den norske befolkningen spiser varm middag hjemme hver dag eller nesten hver dag. Det viser undersøkelsen Spisevaner 2006, gjennomført av Synovate MMI. Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Annechen Bahr Bugge, forteller at det å samles rundt middagsbordet fremdeles er et svært viktig hverdagsritual i de norske hjem.

– Å spise middag hjemme handler for de aller fleste om langt mer enn det å få i seg mat. Det betyr også familietid og kvalitetstid, og er rett og slett en svært viktig del av hverdagslivet, sier Bahr Bugge.

Hun har nylig avsluttet en doktoravhandling om den norske middagspraksis, som er blitt til boken ”Å spise middag – en matsosiologisk analyse”. Den gis i disse dager ut på Tapir Akademisk forlag.

Tradisjonstro

Bahr Bugge forteller at pasta, ris, salater og wokede eller stekte grønnsaker er noen av nykommerne som har fått større innpass på det norske middagsbordet. Men hun understreker at middagstradisjonene fremdeles hovedsakelig er preget av norske tradisjoner og retter.

– Den typiske norske middagstallerkenen består fortsatt i stor grad av kjøtt eller fisk med kokte poteter og grønnsaker, forteller Bahr Bugge.

Informasjonsleder i opplysningskontoret for kjøtt, Thomas Tangen, forteller at nordmenn i dag spiser mer kjøtt en noen gang tidligere.

– Nordmenn bruker kjøtt både til hverdags og fest. Kjøtt er ofte rimelig, det er enkelt å bruke og enkelt å variere med i matretter, sier Tangen.

Sunnhet blir viktigere

Forsker Bahr Bugge forteller at et økende fokus på sunnhet i norske matvaner ikke bare er uproblematisk, ofte bringer det også med seg bekymringer for vekta.

– Vi aldri har hatt bedre middagskosthold i Norge, mye på grunn av et forbedret utvalg og at nordmenn har bedre råd. Likevel er det i dag en stadig økende angst for overvekt. Dette til tross for at 80 prosent av barn og ungdom veier akkurat så mye som de skal, sier Bahr Bugge.

Hun forteller at dette skaper mye bekymring for middagskokker landet over.

– Barns kosthold og middagsvaner påvirker foreldres følelse av mislykkethet eller vellykkethet. Fra første besøk på helsestasjonen og til barna fyller 16 år er vekta sentral. Det farlige med et slikt fokus er at kostholdet sjelden blir bra nok, sier hun.

Kjøtt, fugl eller fisk

Ferdigpizza, hamburger og posesuppe er de middagsrettene som har sterkest tabuer knyttet til seg, forteller matforskeren. Fisk er fortsatt den hovedingrediensen flest nordmenn forbinder med sunnhet, med kylling på andreplass.

Tangen i Opplysningskontoret er opptatt av at norske forbrukere lærer seg til å finne fram til de sunne kjøttrettene. Han forteller at selv om mange forbinder kjøtt med noe godt og kanskje litt ekstra kos, er ikke det entydig med at kjøtt er usunt.

– Det er viktig å variere mellom fisk og kjøtt. Og det er også viktig at sunnhetshysteriet ikke gjør at vi kutter ned på alt vi tror er usunt. Mange nordmenn setter kjøtt på listen over mat som skaper halvdårlig samvittighet, og slik trenger det ikke å være, sier Tangen.

(Pressenytt)

Kontaktpersoner:

* Opplysningskontoret for Kjøtt, Informasjonsleder Thomas Tangen,

Mob. 930 53 555.